Kulturformuleringsintervjuet

Kulturformuleringsintervjuet (KFI) er et personsentrert intervju for å utforske problemer, utfordringer og ressurser fra individet sitt perspektiv, knyttet til blant annet verdier, identitet, mestring, støtte med mer.

Forside > Kartlegging og utredning > Kulturformuleringsintervjuet

Bakgrunn

Personer som lider kan uttrykke og forstå symptomer, belastninger og ressurser på forskjellig vis. Kulturelle og sosiale faktorer påvirker kommunikasjonen om problemer og opplevelser, hjelpesøkende atferd, muligheter til å få hjelp og forventninger til hjelpen som tilbys.

I forbindelse med utgivelsen av diagnosemanualen DSM-5 (APA, 2013) ble KFI utgitt, som et hjelpemiddel for å utforske det ovennevnte. Intervjuet ble ikke endret i forbindelse med utgivelsen av DSM-5-TR (2022).

KFI kan anvendes med alle pasienter uavhengig av kulturell bakgrunn, og er relevant i oppfølgingen fra både kommune og spesialisthelsetjeneste.

Last ned: KFI pasientversjon | KFI pårørendeversjon (FEH, SI)

Se også: Nettsiden til distributøren av norske KFI-oversettelser (FEH, SI)

Kompetansekrav ifm. bruk av KFI

Det er ingen formelle krav for å bruke intervjuet. Generelt så bør man før bruk ha gjort seg noen refleksjoner om egen kultur, verdier, holdninger, fordommer, livserfaringer med mer - og hvordan det eventuelt kan påvirke (positivt, negativt) hvordan du møter folk og vurderer deres helse og livskvalitet. Videre være klar over at alle har en kultur, og at det eksempelvis ikke bare handler om at noen kommer fra et ikke-vestlig land eller andre stereotypier man kan assosisere med ordet "kultur".

Kulturrelaterte vurderinger og innhenting av informasjon er ellers eksempelvis en særdeles viktig komponent i kartlegginger og utredninger.

Temaene i intervjuet (pasientversjon)

Hovedintervjuet har totalt 16 spørsmål, samt supplere moduler i tillegg.

Det kan være at enkelte temaer (se nedenfor) i hovedsak et aktuelt i den enkelte utredning eller det eneste gjennomførbare. I andre tilfeller vil bør- eller vil det kunne tilbys en lengre kultur-relatert utforsking, hvor alle temaene og spørsmålene har en naturlig rekkefølge.

Kulturell problembeskrivelse (spm. 1-3)
Kulturelle oppfatninger av årsak, kontekst og støtte (spm. 4-5)
Stressorer og støtte (spm. 6-7)
Betydningen av kulturell identitet (spm. 8-10)
Kulturelle faktorer som påvirker egen mestring og tidligere hjelpesøking (spm. 11-13)
Kulturelle faktorer som påvirker nåværende hjelpesøking (spm 14-15)
Pasient-behandler-relasjon (spm 16)

Supplerende moduler

De ekstra delene modulene (spørsmålene) i KFI kan hjelpe klinikere å gjøre en grundigere kulturvurdering. De første åtte supplerende modulene går i dybden når det gjelder å utforske de enkelte områdene i KFI. De neste tre modulene setter søkelyset på spesifikke populasjoner, som barn og ungdomm, eldre voksne samt immigranter og flyktninger.

Den siste modulen utforsker erfaringer fra og synspunkter hos dem som har omsorgsfunksjoner, for å tydeliggjøre omsorgens form og kulturelle kontekst, og innvirkningen disse har på den sosiale støtten i nærmiljøet til personen som mottar omsorgen.

Nytteverdi av KFI

KFI kan være nyttig når det er:

...utfordringer som følge av forskjeller i kulturell, religiøs eller sosioøkonomisk bakgrunn mellom hjelper og pasient/bruker og pårørende.
...usikkerhet knyttet til kulturelle aspekter og vurdering av diagnostiske kriterier (eksempelvis psykose og personlighetsforstyrrelse).
...utfordrende å vurdere alvorlighetsgrad og funksjonsnivå.
...begrenset engasjement i- eller forpliktelse knyttet til behandling og øvrig oppfølging.

Intervjuet kan være nyttig for alliansebygging, få bedre innsikt i faktorer som er av betydning for optimalisere måten du møter og følger opp folk på, oppdage/anerkjenne personens ressurser og hvordan du forstår/vurderer lidelsesuttrykket. Dette er viktige poenger ifm. å planlegge og justere behandlingsforløp, samt identifisere og koordinere mulige ressurser i- og utenfor en klinisk kontekst. Nytteverdien avhenger også av hvordan du møter en person i forbindelse med slike samtaler (romme, ivareta, åpenhet etc).

Videre er det viktig å være bevisst på at alle (helsepersonell) bringer med seg sin egen kultur, identitet, holdninger, verdier også videre i det kliniske møtet, noe som kan påvirke hvordan man forstår, vurderer, samspiller og gir helse- og omsorgstjenester - inkludert eksempelvis somatisk sykehus.

Ellers bør man eksempelvis unngå å bruke intervjuet når pasienten har akutt psykose, med intense/mye hallusinasjoner eller paranoide vrangforestillinger, hvor denne type utforsking kan risikere å forverre plagene i en akutt fase.

Intervjuet må ikke benyttes som eneste grunnlag for å stille diagnoser. Tilleggsinformasjon om KFI finnes i kapitlet «Culture and psychiatric diagnosis» i DSM-5-TR (side 859).

Helsedirektoratet anbefaler bruk av KFI

Helsedirektoratet anbefaler bruk av KFI ganske gjennomgående i nyere normerende produkter. Listen oppdateres fortløpende:

Retningslinjer

Nasjonal faglige råd

Helsetilbud til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn: «Det finnes hjelp»

Nasjonalt pasientforløp

Oversettelse og distribusjon

KFI pasientversjon ble oversatt av Kirsti MacDonald Jareg. I referansegruppen satt: Aina Basilier Vaage, Akiah Ottesen Berg, Edvard Hauff, Gwynyth Øverland, Jameel Mohamed, Marianne Opaas, Marie-Christine Merametdjian, Sigmund Elgarøy, Sigrid Helene Kjørven Haug, Suraj Tapha, Tore Sørlie, Cecilie Javo, og Thor Indseth.

Pårørendeversjon ble oversatt av personer tilknyttet til Forskningssenter for eksistensiell helse (FEH, SI).

Både pasient og pårørendeversjonen av KFI distribueres av Forskningssenter for eksistensiell helse (FEH, SI).