Integrert fengselsteam (IF)

Personer med alvorlig (rus og) psykisk lidelse (inkludert psykisk utviklingshemming og lærevansker/kognitive utfordringer; MID-BIF) får i liten grad oppfylt sine rettigheter til helsehjelp i forbindelse med soning. I tillegg så holder det ikke å putte ordinære (enkelt)tjenester inn i fengsel, og anta at det utgjør en tilstrekkelig forskjell, spesielt for de med betydelig nedsatt funksjonsnivå og sammensatt problematikk. 

Forekomsten av rus- og psykiske lidelser er høyere blant innsatte i norske fengsler enn i befolkningen for øvrig uten at dette gjenspeiles i antall helsepersonell, kompetanse eller andre ressurser. I tillegg er samarbeid før, under og etter soning krevende og mangelfull. 

Deler av utfordringsbilde slik tjenestene tilbys / er organisert nå:

• De mest alvorlig syke menneskene med ROP-lidelser har svært sammensatt problematikk

• Mange har kontakt med Kriminalomsorgen – her er det stengsler for samarbeid og samordning av tiltakene

• Fengselspopulasjonen har svært høy forekomst av psykiske lidelser, inkludert PU

• Alvorligheten og sammensattheten øker

• Samarbeid før, under og etter soning er krevende og mangelfull

• Usikkerhet, frykt og vegring for å ta inn denne gruppen i DPSene

Med tanke på blant annet sammensattheten av samtidige, og ofte vedvarende problemstillinger (medisinsk, tannhelse, psykisk, økonomi, utenforskap, sosialt nettverk, rusmiddelproblemer m.m.), samt generelt behovet for å være tett på og tilgjengelig av flere grunner, så må det investeres i et "totalkonsept" for å reelt dekke behovene de innsatte har, nemlig integrert fengselsteam (IF), som være et godt supplement til FACT-satsingen. 

Integrert fengselsteam

Det er et flerfaglig, stedlig team, basert på elementer fra FACT, IDDT og ForFACT (se også øvrig info på ccaf.nl), som kan jobbe "oppsøkende" (allianseskapende) i fengsel, igangsette flerfaglig oppfølging/behandling under soning, og kan bidra aktivt og forpliktende i en periode etter løslatelse (inkludert bli med til den tidligere innsattes hjemkommune). Dette sikrer mer kontinuitet, samt tettere, tryggere og mer gjensidig forpliktende oppfølging fra alle parter i overgangsfasen, også kjent som et mer sømløst opplegg. Dette vil kreve en forpliktende dynamikk mellom spesialisthelsetjenester, kommunehelse+ (somatikk, tannhelse, sosial, bolig, arbeid/aktivitet), og justis (fengsel, friomsorg, politi). 

Ressursbehov ifm. implementering (opplæring, veiledning)

Implementeringen, hvis den gjennomføres flere steder i landet i samme tidsrom, så vil det sannsynligvis kreve at det er opprettes en nasjonal styringsgruppe forankret i et nasjonalt, etablert fagmiljø, og antageligvis samarbeid med flere regionale aktører ifm. opplæring og veiledning. Med andre ord vil dette antageligvis berøre innholdet i årlige tilskuddsbrev fra Helsedirektoratet til aktuelle fagmiljøer. Eksempelvis kan pågående spesifikke innsatser i ulike grader og former hektes på/assosieres med denne tjenesteutviklingen, for eksempel MAP, Motiverende intervju og  Nasjonal overdosestrategi.

Modellen er så langt jeg vet, ikke vurdert av utvalg som nå ser på hvordan forbedre helsehjelp i fengsel, og den dekker mange av behovene (manglene) som omtales i Opptrappingsplan 2023-2033 (4.7.3 Innsatte i fengsel). Videre er modellen i samsvar med satsingsområder oppgitt i reformen Trygghet, fellesskap og verdighet— Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I, punkt 7.4: "Etablering av integrerte og arenafleksible tjenester..Slike tverrsektorielle team kan avlaste og supplere hverandre slik at den samlede helse- og sosialfaglige kompetansen og de ulike virkemidlene i sektorene utnyttes mer riktig, samordnet og effektivt...Teamene kan følge opp personer...under straffegjennomføring i og utenfor fengsel, herunder å forberede og sikre gode overganger."

Modellen er også i harmoni med behovene (løsning på problemstillinger) beskrevet av UNODC-WHO Informal Scientific Network, UN Commission on Narcotic Drugs (2024) om oppfølging av innsatte med ruslidelser.

Dette er et konseptualiseringsarbeid som har pågått siden 2022, sammen med blant annet Lars Linderoth (spesialist i psykiatri & rus- og avhengighetsmedisin).

• Alvorlig psykisk lidelse som gir omfattende funksjonsnedsettelse ute i samfunnet, stort behov for tjenester over tid, middels eller høy risiko for tilbakefall av kriminalitet (å inkludere de med lav sannsynlighet blir for kostbart)

• Kan ha samtidige ruslidelser, fysiske lidelser og andre vansker. Alvorlig psykisk lidelse er definert som i FACT, dvs. ikke et psykosekriterium for inntak.

• Nåværende eller tidligere kriminell aktivitet, tiltak fra Kriminalomsorgen under og etter straffegjennomføring. Inkluderer de som står foran snarlig løslatelse eller nylig er løslatt.

• En historie med brudd på rammer og regler knyttet til straffegjennomføring i fengsel og i samfunn.

Integrerte fengselsteam er:

• Personfokusert

• Lokalt forankret

• Tidsubegrenset

• Tverrfaglig sammensatt

Integrerte fengselsteam har i tillegg til FACT:

• Fokus på kriminalitetsfremmende risikofaktorer og behov som kan føre til kriminalitet som del av behandlingsplanen.

• CBT rettet mot kriminalitet for å redusere tilbakefall.

• Teammedarbeider med erfaring med kriminalomsorgen.

• Erfaringskonsulent som har vært domfelt.

• Tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og tidligere erfaring med arrestasjon og fengsling.

• Balansering av sanksjoner og insentiver fra kriminalomsorgen, inkludert gi veiledning ved behov.

Team-sammensetning

• Lege

• Psykolog

• Sosionom

• Sykepleier/vernepleier

• Erfaringskonsulent

• Russpesialist

• Arbeidsspesialist

• Fengselsansatt

Tilgjengelig kompetanse

All mengde og form på spesifikk, aktuell kompetanse vil kanskje ikke til enhver tid eller fra start være tilgjengelig i hvert team, av ulike grunner. Men, det er noe forventet og konkret å bygge videre på, og ha en ledelsesforankret plan for kompetanseheving (opplæring, veiledning) og rekruttering, med tanke på å optimalisere tilbudet. 

Re-definere eksisterende ressurser, tilbud

(Noen) lokalt ansatte eksempelvis i kommunen knyttet helsehjelp i fengsel, TSB i fengsel og rusmestringsenheter kan "omdisponeres" inn i teamet. Dette vil dempe størrelsen på behovet for nye økonomiske midler, samt bruk av personale som kjenner lokale forhold, har aktuell erfaring m.m.

• Utredningskompetanse 

  • Diagnostisk kompetanse

  • Selvmordsrisikovurding

  • Voldsrisikovurdering  

  • Risikovurdering for kriminelle handlinger

• Behandling av psykiske lidelser

• Rusbehandling

• Somatikk 

• Sosialt arbeid

• Rehabilitering 

• Psykoedukasjon 

• Sosial ferdighetstrening

• Familiearbeid

• Psykisk utviklingshemming

• Autismespekterforstyrrelser

• Psykoser

• Affektive lidelser

• Traumesensitiv tilnærming, traumebehandling 

• Personlighetsproblematikk

• Atferdsproblemer generelt

• Kriminell atferd spesielt

• Helsevesenets oppbygning og fungering

• Kriminalomsorgens oppbygning og fungering

• Et team sammensatt av flere fag-grupper vil kunne følge opp fleksibelt, faglig bredt og kompetent ifm. en rekke utfordringer og behov som angår livskvaliteten ((re)habiliteringen, bedringsprosessen) til den innsatte, både under soning, i forberedelse til- og etter løslatelse.

• Bedre arbeidsmiljø og tryggere ansatte  (mindre negativt stress og belastning, mindre arbeidsrelatert fravær og gjennomtrekk blant ansatte i fengsel).

• Økt samarbeid og mer veiledning mellom tjenester i og utenfor fengslene.

• Under soning:

  • Juridisk: Betydelig økning i oppfylte rettigheter til helsehjelp blant innsatte.

  • Bedre helse og livskvalitet for innsatte

  • En betjent ansatt i teamet vil begrense personalressurs-utfordringer ifm turer ut av fengslet, og vil ha en viktig "miljøarbeider-assosiert" betjent-rolle, som også kan være støtte for øvrige betjenter.

  • Det jobbes "oppsøkende" i fengslet, og det forsøkes over tid å få en allianse med aktuelle innsatte, som ikke nødvendigvis er interessert i- eller veldig ambivalent til kontakt/oppfølging innledningsvis (selv om de har veldig dårlig funksjonsnivå/lider mye).

  • Mengde potensiell (og nødvendig tid til) oppfølging vil bli økt pr person som trenger helsehjelp.

  • Minske behovet for å dra ut (mengde bruk av betjenter til oppdrag utenfor fengslet, knyttet til psykisk uhelse og til en viss grad x antall medisinske problemstillinger).

  • Mindre bruk av tvang (holding, innelåsing/sikkerhetscelle, belteseng)

  • Mindre isolasjon. 

  • Mindre selvmord(sforsøk), selvskading og utagering.

  • Mindre bruk av akuttplasser i Psykisk Helsevern.

  • Kan kanskje utløse økonomiske midler til bedrede helsehjelps-assosierte fysiske arbeidsforhold (tilpasninger, om/utbygging, innkjøp av utstyr etc).

• Planlegging/forberedelse og aktiv medvirkning i (tett) oppfølging etter løslatelse:

  • Økte, reelle muligheter for rehabilitering og integrering i samfunnet over tid:

    • Økt, tilgjengelig arbeidskapasitet blant de som har sonet.

    • Mindre kriminalitet (færre gjengangere i fengsel).

    • Mindre utenforskap.

    • Færre tilbakefall (til rusmiddelbruk, kriminalitet, psykiske lidelser).

    • Økt livskvalitet (bedre psykososiale forhold, meningsfylt aktivitet, mindre symptomtrykk (stabilisering) og bedring av psykiske lidelser mm.).

    • Begrense/unngå brudd i etablerte helserelaterte oppfølgingsforløp (kontinuitet i behandlingsplanlegging). Det motsatte innebærer ofte høy risiko for raske tilbakefall / forverring (helse og kriminalitet).

    • Bedre (re-)integrering i samfunnet.

    • Bedre samfunnsvern.

  • Etablert hjelpeapparat er tett på i en veldig sårbar fase: Noen fra teamet kan følge den løslatte til hjemkommunen ved behov, og samarbeide med eksterne, lokale samarbeidspartnere (kommunale tjenester, lokalt DPS, FACT-team, familie, nettverk, arbeidsgiver, politi mm.) for å få til en best mulig overgang. Dette er en dimensjon i tilbudet, i tillegg til (og assosiert med) annet ordinært samarbeid (koordinering, avklaringer, tilrettelegging, tverretatlig teamarbeid mm).

Utprøving vil innebære at det også er nødvendig med effektevaluering (forskning):

• Hvordan mestrer pasienten de ulike sykdommene, lidelsene

• Grad av uavhengighet i dagliglivet

• Oppfølging av pålegg fra kriminalomsorgen

• Nye lovbrudd

• Akutthendelser i helsetjenesten

• Reinnleggelse i sykehus

• Sikring av dokumentasjon

• Deling av resultatene slik at kunnskapen om metoden spres

Her er det også andre muligheter for forskningsprosjekter, eksempelvis knyttet til sosial inklusjon, re-integrering i samfunnet m.m. Det er grunn til å tro at flere aktuelle forskningsenheter (f.eks. ROP-forsk/SI, PriSUD/UiO mfl) kan danne et felles miljø, samtidig som de har hver sine prosjekter/problemstillinger/innfallsvinkler.

Det anbefales at Helse- og omsorgsdepartementet, helst sammen med Justis- og beredskapsdepartementet, ber Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet sammen å utrede denne modellen (jf. Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) og Veileder til utredningsinstruksen), hvor formålet er å klargjøre (faglig innhold, organisering, økonomi, juridiske aspekter) den for utprøving i de største fengslene i Norge, inkludert (evaluerings)forskning. I tillegg må det vurderes re-disponering av ressurser knyttet til eksisterende tjenester i det enkelte fengsel (gitt av TSB eller kommunen).

Med tanke på omfanget av investerings- og driftskostnader, og for å sikre stabil, tilstrekkelig finansiering over lang tid, så må dette sannsynligvis inn på statsbudsjettet.

Tilskuddsmiddel-ordningen til Helsedirektoratet vil sannsynligvis bli for tilfeldig og finansiell usikker, da konseptet trenger stabil/fast, god nok, fastsatt finansiering i alle fengsler dette tilbudet er tilgjengelig. Den økonomiske stabiliteten/forutsigbarheten er også av betydning ifm. evaluering av tilbudet.

Det er ønskelig at flere organisasjoner står sammen med undertegnede og Lars Linderoth i fagpolitisk arbeid for å fremme dette konseptet: Eksempelvis Legeforeningen, Psykologforeningen, Mental helse, LPP, SPoR, Tannlegeforeningen, Rusfeltets hovedorganisasjon med flere - og ulike brukerorganisasjoner (for eksempel WayBack). 

Ta kontakt hvis det er interesse for dette.

Utprøving

Er det lokal vilje og ressurser til å prøve ut varianter av dette uavhengig av politisk ny-satsing, inkludert forskning, så er det også mulig. 

Det må sannsynligvis være et forprosjekt for å avklare størrelse og konkret form (inkl. organisatorisk plassering, personalansvar, juridiske aspekter, stillingsbeskrivelser, antall ansatte, fysiske arbeidsforhold, intro opplæringsprogram for teamene og mye mer), koble på forskning, samt (generelt:) "rydde unna" x antall uavklarte aspekter før tjenesten kan igangsettes.

Forprosjekt:

Dette bør gjøres via forpliktende samarbeidsavtale mellom (ideelt sett) kommunen der fengslet er, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen - for å sikre nødvendig flerfaglighet / rekruttering av alle aktuelle roller i teamet. Og, uansett formell plassering med tanke på ansettelser osv., så er det viktig at teamet får utvikle sin profil uten å bli for "kommune- eller spesialist-tungt", hvor eksisterende kultur og driftsforventninger m.m. i tilhørende etat har en sårbarhet for å bli premissleverandør for teamets form, prioriteringer m.m. 

I tillegg må konseptet utredes/avklares å detaljnivå, de vil si 

• kostnad for teamet pr år

• avklare eventuelle juridiske problemstillinger

• stillingsbeskrivelser 

• rammer for daglig drift 

Det kan også innebære erkjennelse av behov for justering av eksisterende bygg eller nybygg (f.eks. personalrom eller undersøkelsesrom)

Er det lokal støtte på flere nivåer for dette, og hvem kan ta initiativ til å få bevegelse på det lokalt?

• Patient or prisoner? Perceptions of prison healthcare services in Norway and the conflict between care and Control (2025)

• Sivilombudet varsler Kriminalomsorgsdirektoratet om forholdene i Oslo fengsel (Sivilombudet, 2024)

• Levekår, rus og psykisk helse blant personer som har vært fengslet eller gjennomført straff i samfunnet (UiO, 2024)

• Rus- og helseutfordringer i fengsel. De ansattes erfaringer (Actis, 2024)

• Treatment of substance use disorders in prison settings: statement by the UNODC-WHO Informal Scientific Network, UN Commission on Narcotic Drugs (FN, 2024)

• Breaking down barriers to mental healthcare access in prison: a qualitative interview study with incarcerated males in Norway (2024)

• Selvmord og selvmordsforsøk i fengsel (Sivilombudet, 2023)

• Kartlegging av helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel (Senter for omsorgsforskning, 2022)

• Helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel (Riksrevisjonen, 2022)

• Rettssikkerhet – likeverd og likeverdig behandling. Mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser i møte med strafferettspleien (2018)

Artikler, studier

• The prevalence and comorbidity of mental health and substance use disorders in Scandinavian prisons 2010–2019: a multi-national register study (2024)

Diverse

• Kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte (Helsedirektoratet)

• Prison and drugs in Europe: current and future Challenges (EUDA, 2021)

• Prisons and health (WHO)

• PriSUD (forskning i fengsel)

• Mandelareglene: Reglene har en status som tilsvarer de Europeiske fengselsreglene (EFR). Selv om reglene ikke er ment å være juridisk bindende, er de et uttrykk for konsensus om minimumsregler for behandlingen av innsatte på verdensbasis. 

"United Nations Standard Minimum Rules for the Treatment of Prisoners (the Mandela Rules) Prisoners with mental disabilities and/or health conditions

Rule 109

1. Persons who are found to be not criminally responsible, or who are later diagnosed with severe mental disabilities and/or health conditions, for whom staying in prison would mean an exacerbation of their condition, shall not be detained in prisons, and arrangements shall be made to transfer them to mental health facilities as soon as possible.

2. If necessary, other prisoners with mental disabilities and/or health conditions can be observed and treated in specialized facilities under the supervision of qualified health-care professionals.

3. The health-care service shall provide for the psychiatric treatment of all other prisoners who are in need of such treatment.

Rule 110

It is desirable that steps should be taken, by arrangement with the appropriate agencies, to ensure if necessary the continuation of psychiatric treatment after release and the provision of social- psychiatric aftercare." 

Ref: https://www.unodc.org/documents/justice-and-prison-reform/Nelson_Mandela_Rules-E-ebook.pdf

Litteratur

• Menneskerettigheter i fengsel (Kap. 3 Retten til helsehjelp i fengsel, 2024)