GDIT

Hva kan GDIT (Gambling Disorder Identification Test) brukes til?

1. Identifisere problemfylt pengespill. Testen kan ikke brukes alene for å sette en diagnose.

2. Vurdere endring i problemfylt pengespill ved å fylle ut GDIT på et senere tidspunkt.

Ta i bruk: GDIT (PDF)

Se oversikt over andre kartleggingsverktøy

Det kan fylles ut av personen selv eller sammen med en fagperson. 

En systematisk kartlegging av dette kan være nyttig for økt innsikt, med tanke på vurdering av videre tiltak og oppfølging - både kommunalt (inkludert fastleger, f.eks. ved henvisning) og innledningsvis i spesialisthelsetjenesten.

Offisiell nettside og andre oversettelser: gditscale.com.

Skåring

GDIT består av 14 spørsmål med flere svaralternativer, om tre domener: spilleatferd (spørsmål 1-3, skåres 0-6), symptomer (spørsmål 4-10, skåres 0-4), og negative konsekvenser (spørsmål 11-14, skåres 0, 2, 4).

Maks skår er 62.

I tillegg er det et separat vedlegg med spørsmål knyttet til økonomiske forhold relatert til spilling, samt spilltyper.

Vurdering av skår ("Gambling disorder" jf DSM-5 fritt oversatt til pengespillavhengighet):

• Spiller ikke: totalskår =0.

• Rekreasjonell spilling: totalskår <15.

• Problemspilling: totalskår 15-19.

• Hvilken som helst gradering av pengespillavhengighet: totalskår ≥20.

• Mild pengespillavhengighet: totalskår 20-24.

• Moderat pengespillavhengighet: totalskår 25-29.

• Alvorlig pengespillavhengighet: totalskår ≥30.

Er det behov for en mer grundig diagnostisk vurdering av pengespillproblemer ved høy GDIT-skår, så kan eksempelvis gambling-delen i PRISM-5 være et nyttig hjelpemiddel.

Kompetansekrav

Det er ingen formelle krav for å ta i bruk verktøyet.

Det anbefales at den som skal bruke det, i forkant blir kjent med spørsmål og svaralternativer (hvordan skåre), psykometriske egenskaper, blir litt kjent med ulike spilltyper, har kunnskap om avhengighet, samt har tilstrekkelig intervjuteknisk kompetanse.

Norsk oversettelse

Norsk oversettelse (2024) av meg, Silje Kristin Nilsen, Hanne Clausen, Trond Aspeland, Mona Finstad, Gjøa Ree-Lindstad og Magnus Eidem.

Verktøyet ble først oversatt fra engelsk til norsk i to separate versjoner. Disse to ble deretter sammenstilt til en versjon. Den versjonen ble sammenlignet med en tredje, separat oversettelse. Til slutt ble det laget en versjon, hvor hvor nesten alle oversettere satt sammen for å ferdigstille aktuell versjon. Den endelige versjonen ble også sammenlignet med svensk oversettelse, samt vurdert av svensk rettighetshaver, i forbindelse med endelig godkjent norsk versjon.

Det er ikke utført psykometriske studier på norsk oversettelse.

Distribusjonsrettigheter

Verktøyet er public domain, til fri bruk i forskning og ikke-kommersiell virksomhet.

Forespørsler knyttet til distribusjon i kommersiell virksomhet rettes til Olof Molander, kontaktinformasjon på gditscale.com

Faglige ressurser i Norge

Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning (Spillforsk, UiB)

Pengespill (KORUS)

Utdanning: Penge- og dataspill: Lidenskap og avhengighet (Universitetet i Innlandet)

Lavterskel hjelp for spillere og berørte/pårørende og behandling

• Hjelpelinjen

• Fjernbasert spillbehandling

Artikler

• Assessing gambling disorder using frequency- and time-based response options: A Rasch analysis of the gambling disorder identification test (2024)

• The Gambling Disorders Identification Test (GDIT): Psychometric Evaluation of a New Comprehensive Measure for Gambling Disorder and Problem Gambling (2021)

• Development of the Gambling Disorder Identification Test: Results from an international Delphi and consensus process (2020)

• Development of the Gambling Disorder Identification Test (G-DIT): Protocol for a Delphi Method Study (2019)