PRISM-5

Semistrukturert, (differensial)diagnostisk intervju, spesielt utviklet for å hjelpe deg med å skille rusmiddelinduserte psykiske lidelser fra selvstendige psykiske lidelser.

Merknad om distribusjon og bruk av PRISM-5 i 2025

Merknad 11.01.25 (sist oppdatert 21.01.25): 

Det foreligger ingen hindring for å bruke intervjuet knyttet til distribusjon nå. Fra et distribusjonsrett-perspektiv kan altså de som bruker intervjuet fortsette som før.

Siste nytt fra rettighetshaver er at arbeidet med å avklare det formelle om hvem som tar over forvaltnings- og distribusjonsansvaret i Norge starter og eventuelt avklares i løpet av februar 2025.

Bakgrunn for merknad

Jeg har blitt gjort kjent med at det sendes ut informasjon til ansatte i en eller flere helseforetak i Helse Sør-Øst, hvor kan tolkes som at PRISM er borte fra Norge, og derfor kan ikke ansatte bruke intervjuet eller lignende, som følge av at NKROP er lagt ned. Dette er i praksis feilinformering slik situasjonen faktisk er. Altså måten det er informert på kan utløse lokale uheldige beslutninger og feilaktige oppfatninger. 

PRISM er ikke borte, rettighetshaver nekter ingen å bruke det, og det finnes kurstilbud (se nedenfor under "Kursvirksomhet").

Jeg har hatt jevnlig dialog med rettighetshaver om dette siden juni 2024, som har vært kjent med prosessen som har foregått en god stund, og de har ikke på noe tidspunkt, inkludert i etterkant av HSØ/SI sin forvaltnings-innstilling i 2025, uttrykt at norske brukere av verktøyet ikke kan bruke PRISM mer. 

Sykehuspartners rolle i dette for helseforetakene i Helse Sør-Øst

Ut fra det som antydes i en utsendt e-post til ansatte, kan det fremstå som "alt er gjort" assosiert med Sykehuspartner (SP), med tanke på å jobbe frem ny forvaltningspraksis for intervjuet i HSØ sine helseforetak. Det stemmer ikke: Det ble startet en NKROP-prosess med SP i august 2024, som jeg antar ble stoppet/satt på pause etter at jeg sluttet i NKROP i midten av september 2024. Dette var første gangen SP sentralt har tatt kontakt med NKROP for å begynne å jobbe med dette for HFene i HSØ, siden intervjuet ble lansert i 2013. 

Den prosessen kan fortsette hvis SP vil det, med ny distributør, da en slik prosess ikke handler om hvem som er formell distributør/forvalter av intervjuet, men om villighet og kapasitet til å fortsette prosessen som ble startet i august 2024.

Kursvirksomhet (meld interesse og påmelding til kurs)

For å få tilgang til intervjuet (bli PRISM-5 bruker), må du delta på to-dagers kurs, og i etterkant sende inn et fiktivt intervju (lydfil), som må godkjennes for å bli sertifisert bruker.

Leger og psykologer kan også deretter sertifisere seg som kursholdere, og holde samme kurs/sertifiseringer på vegne av arbeidsgiver eller privat.

Registrer uforpliktende kursinteresse til meg her. Kurs settes opp basert på etterspørsel og kapasitet, og du får beskjed når det blir satt opp kurs som du kan melde deg .

Pris

Pris: 3490,- pr deltaker.

Inkludert i prisen er: 

Dette er en veldig konkurransedyktig pris, da private/kommersielle tilbydere av verktøykurs på to dager som regel tar minst 11000,- pr deltaker. 

Hvis det meldes på minst 10 personer på en gang (f.eks. fra et helseforetak eller en arrangør), så er prisen 2990,- pr deltaker. Samme pris gjelder da også for eventuelle "restplasser" på aktuelt kurs (opp til 25 deltakere pr kurs).

Det kan forekomme kursutgifter på toppen av nevnt stykkpris (f.eks. på grunn av leie av lokale, lunsj, mine reiseutgifter osv.).

Praktisk 

Lokal arrangør tar inn kurspris (min kursavgift + eventuelt arrangørutgifter). 

Arrangør utbetaler (via eksempelvis "0% stillings-løsning") aktuell sum (kursavgift x antall deltakere + reiseutgifter som jeg har forhåndsbetalt).

Annet relevant

Kursgodkjenninger

Kurset (fysisk kurs) jeg holder i dette er godkjent av Norsk psykologforening som vedlikeholdskurs for spesialister med 12 timer. 

Kurset er godkjent for 2 år i perioden fra 11.11.2024 til 10.11.2026, dersom innhold og omfang er uendret.

Merknad: Kursgodkjenning, som også blir ansett som kursbevis, forutsetter at du sender inn intervju i etterkant godkjenning, og derav blir sertifisert bruker. 

Målgruppe

Senere under intern/lokal opplæring fra vår primær-målgruppe (leger og psykologer), så kan det også sertifiseres annet helse- og sosialfaglig personale med relevant videreutdanning og tilfredsstillende mengde erfaring med utredningsarbeid. 

Hvis aktuell ansatt vurderes av leder å ikke ha tilstrekkelig erfaring med utredning, bør det tilbys veiledning og/eller opplæring på arbeidsplassen av lege eller psykolog hvis vedkommende skal delta på kurs og bruke verktøyet i klinisk arbeid. 

Veileder om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (helsedirektoratet.no) beskriver det som en lederoppgave å sørge for at ansvarlige utredere har kunnskap og kompetanse til å utføre jobben på en faglig forsvarlig og god måte.

Hvordan skiller intervjuet mellom rusmiddelinduserte psykiske lidelser og selvstendige psykiske lidelser?

PRISM har retningslinjer/veiledning for hvordan svarene skal vurderes mange steder gjennom intervjuet, inkludert hyppighet og varighetskrav for symptomer, eksplisitte eksklusjonskriterier, og beslutningsregler for vanlige kilder til usikkerhet. Dette inkluderer oppfølgingsspørsmål og retningslinjer for å differensiere mellom selvstendige og rusmiddelinduserte symptomer/ forventede effekter av ruspåvirkning og abstinens. 

Dette skiller PRISM fra andre innholdsmessig sammenlignbare intervjuer, det vil si SCID-5-KV og MINI 7.0.2. 

Les mer: Forskjellene mellom MINI 7.0.2 (DSM-5), SCID-5-KV og PRISM-5

Intervjuet er programmert til å utforske relevante rusmidler (brukt over cut off) for de spesifikke psykiske lidelsene (effekter som kan gi symptomer lik den psykiske lidelsen som utredes). Rusmiddelscreening er plassert i begynnelsen av intervjuet, før delene som omfatter de ulike psykiske lidelsene, slik at rusmidler brukt over cut off integreres i delene om psykiske lidelser, for å differensiere mellom hva som "teknisk sett" er selvstendig eller rusmiddelindusert lidelse.  

Det er intervjuet som vurderer diagnoser og avgjør hva som er relevante spørsmål, basert på hva som plottes inn - noe som dermed begrenser eller unngår klinikerbias i vurderingene. Videre brukes denne grundige utforskingen (informasjonen totalt sett, samt foreslåtte diagnoser) sammen med annen informasjon i de diagnostiske vurderingene og øvrig forståelsesgrunnlag.

Intervjuet anbefales brukt i Helsedirektoratets retningslinjer for ADHD, bipolare lidelser, og ROP. Videre er det fremhevet ifm. kliniske læringsformål for leger i spesialisering (psykiatri VOP 007 og rus- og avhengighetsmedisin RUS 018)

Intervjuet er også blant annet vist til/anbefalt i Comorbidity of substance use and mental disorders in Europe (EUDA (tidl. EMCDDA), 2015), og i et vitenhefte og en rapport utgitt av VIVE (på vegne av Socialstyrelsen i Danmark, 2021).

Lukket facebookgruppe for sertifiserte PRISM-brukere (be om medlemskap på siden): PRISM forum.

Les mer: Presentasjon av PRISM-5 hos rettighetshaver

Informasjon må innhentes fra flere kilder og flere temaer

I en utredning må det innhentes relevant informasjon fra kilder, for å sikre tilfredsstillende vurderings/forståelsesgrunnlag. Det kan være andre hoved- eller flere delforklaringer på (deler av) lidelsesuttrykket i perioder med mye (nylig) rusmiddelbruk. 

Det er viktig å unngå automatiske, entydige konklusjoner hvor mye rusmiddelbruk ansees som eneste utløsende årsak. Eller generelle oppfatninger om at eksempelvis nylig/tidligere mye rusmiddelbruk (noe "rusutløst") aldri har noen sammenheng med det som senere diagnostiseres som selvstendige psykiske lidelser. Det er en risiko for at slike oppfatninger/holdninger kan oppstå med uttrykket "rusmiddelindusert", som oppsummert i en artikkel fra 2024 av Bramness et al:

"While we acknowledge the contributing effect of substance use in such cases, we find it problematic that other contributing factors, such as personal disposition, life events, difficult circumstances, and poor coping behavior, are ignored...The evidence of drug-induced disorders being completely or for the most part caused by drug use is at best speculative and lacks scientific basis and may lead to less than optimal treatment and a worse outcome for vulnerable patients."

Diagnoser i intervjuet

Det er understrek på de delene hvor intervjuet er lagt opp til å gjøre differensialdiagnostikk jf. DSM-5, for relevante rusmidler brukt over cut off.

Implementering

Implementerbarhet av PRISM-5 avhenger av en rekke faktorer, blant annet:

Deltakers...

Enhetens eller avdelingens faglige ambisjoner om...

Praktisk: Hvordan brukes og journalføres intervjuet?

I PRISM er intervjuets logikk (ruting av spørsmål, skåring) utviklet i et dataprogram som heter Blaise. Det vil si at etter et svar er registrert, genererer programmet neste relevante spørsmål, basert på foregående responser. Intervjuer leser derfor kun spørsmålene som dukker opp på skjermen, og behøver ikke lete eller huske noe, for å vite hva neste relevante spørsmål skal være. 

I intervjusituasjonen er det kun intervjuer som ser skjermen, med andre ord egner PRISM seg ikke til selvutfylling.

Ved starten av intervjuet haker du av hvilke deler (diagnoser) du ønsker å utforske. Du kan velge alle eller spesifikke deler. For eksempel bare gå gjennom delene om rus-screening, depresjon og psykose, for å få gjennomført aktuell differensialdiagnostikk. 

Du får til slutt en liste med foreslåtte diagnoser (hvis respondenten tilfredsstiller kriteriene til en eller flere, i gitte tidsperioder): 

Journalføring

Du bør gå manuelt gjennom intervjuet for å sjekke bekreftede kriterier i forbindelse med journalføring av foreslåtte diagnoser, for en tydeliggjøring av hvilke tidsperioder det er snakk om, eventuelt hvilke kriterier som er bekreftet m.m. Altså, en beskrivelse som underbygger foreslåtte diagnoser (gitt at det er noen), eventuelt i tillegg beskrivelse av subterskel problemområder eller annet relevant.

Les også: Forslag til mal for journalføring

Klinisk tilpasning (faglige vurderinger og tidsbruk)

Gode, brede ROP-relaterte utredninger tar tid, spesielt i sammensatte kasus (med langvarig lidelse og varierende lidelses(ut)trykk), og i x antall tilfeller ulike varianter av gjennomføringsutfordringer under utredningen

Grundigheten og systematikken er intervjuets største styrke, spesielt i de delene som kan legge opp differensiering. Men, det kan innebære en viss tidsbruk i noen tilfeller. Dette kan true gjennomførbarheten for enkelte med tanke på arbeidsvilkår - som kan variere veldig mellom ansatte med samme type stilling i eksempelvis en poliklinisk kontekst. For noen klinikere går det fint, for andre er det veldig problematisk. 

En annen side av dette er at ustrukturert og mer tilfeldig utredning av ROP-lidelser kan gi dårligere/utilstrekkelig informasjon og ta lengre tid, enn om PRISM hadde blitt brukt til samme formål. I andre tilfeller kan implementeringsvillighet handle om andre ting, for eksempel personlige overbevisninger og preferanser/vaner.

For personer med rusmiddelproblemer med planlagt innleggelse på en døgnenhet, for blant annet eller kun utredning, så er det etter mitt skjønn betydelig færre argumenter for hvorfor PRISM ikke bør være en del av utredningspakken, som standardintervju eller bruk avhengig av problemstillinger i det enkelte kasus. 

Tidsbruk er en sårbarhet med tanke på gjennomførbarhet, først og fremst ved poliklinisk utredning, og til dels ved oppsøkende virksomhet. Da er det viktig å få tak på tilstrekkelig informasjon til å vurdere hvilke deler (diagnoser) du ikke vil gå gjennom i det enkelte intervju, da det kan positivt påvirke total intervjutid i stor grad. Da kan ROP-screen, sammen med annen informasjonsinnhenting, være en nyttig tilnærming for bedre treffsikkerhet på hvilke deler du ønsker å gå gjennom i PRISM.

Implementerings-betraktninger fra en lege knyttet til dette, etter å ha deltatt på kurset: 

"Min egen mening er at man langt på vei kan benytte ROP-screen i basiskartlegging...for deretter å ta en samlet beslutning om hvilke moduler i PRISM-5 man da skal gå videre med for å gjøre god differensialdiagnostikk. Jeg tror den eventuelle forskjellen i tidsbruk innhentes av bedre kvalitet i utredningen."

Praktiske tips og erfaringer: Bruke PRISM i poliklinikk

Hvis du velger å gå gjennom alle deler (diagnoser) i intervjuet med en pasient som har hatt mye rusmiddelproblemer gjennom livet (f.eks. brukt tre eller flere rusmiddelkategorier over cut off i rusmiddelscreeningen), så pleier et intervju å ta 140-200 minutter (som regel over 3-5 sesjoner), og noen ganger mer eller mindre tid (kan være stor variasjon i det enkelte tilfelle, og det avhenger også eksempelvis av antall bekreftelser - da det kan utløse flere relevante spørsmål)

Du velger selv hvilke deler du vil gå gjennom i det enkelte intervju, som kan prege tidsbruk i stor grad

Her er noen tips som kan dempe tidsbruk:

Et viktig aspekt med tanke på opplevd brukervennlighet: Det anbefales at sertifiserte intervjuere bruker litt tid på å bli godt kjent med intervjuet (oversikt, oppsett), for å få en god praktisk og faglig arbeidsflyt. 

Dokumenter som brukes under intervjuet (skrives ut)

Oppbevaring, sletting og utlevering av testmateriell

Psykologforeningen har anbefalinger om dette, som er i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets redegjørelse:

Implikasjoner ifm. bruk av PRISM-5

I praksis vil dette for PRISM-5 bety at du må journalføre foreslåtte diagnoser, for eksempel bekreftede kriterier og annen relevant informasjon. Det gjøres manuelt i aktuelt journalsystem. 

Etter at alt det relevante er journalført, så må intervjuet slettes fra PRISM så fort det er anledning til det. Dette er i praksis også en konklusjon på at det ikke er ytterligere behov for å endre råskårer. Slike slettterutiner er viktig for å unngå vedvarende lagring av rådata i "sidesystemer".

Det kan fort bli uoversiktlig, samt manglende kontroll på hvor- og hvor mye helseopplysninger som er lagret ulike steder, og hvem som har (hatt) ansvar for å slette de). Altså vedvarende lagring i ulike "sidesystemer" uten tydelig sletteprosedyre (hvem, hva, når) innebærer generelt en datasikkerhetsrisiko. 

Vis i PRISM-journalnotatet til at du/enheten har slettet originalintervjuet (rådata) i tråd med rutiner knyttet til nevnt rasjonale. Denne måten å håndtere data i PRISM-5 på vurderes å være i harmoni med ovennevnte anbefalinger på nettsiden til Psykologforeningen (2016) og Helse- og omsorgsdepartementets vurdering av dette i 2015. 

Installering av programvare, Blaise-lisens m.m.

Hver enhet eller avdeling i offentlig helsesektor som melder på deltakere, bør så tidlig som mulig etter påmelding, kontakte lokal IKT, for å informere om at det er behov for å installere og ta i bruk et nytt elektronisk kartleggingsverktøy (her PRISM-5) innen kort tid. Det kan være til en test-pc under kurset og/eller i forbindelse med senere klinisk bruk.

Det anbefales at alle helseforetak og aktuell IKT-samarbeidspartner finner raske praktiske løsninger, slik at nåværende behov i daglig utredningsarbeid med PRISM-5 ikke hindres. I slike prosesser er det ingen som tjener på å ha lokale "(makt)kamper"/stillingskriger mellom relevante lovverk, ulike roller og behov (nekte/hindre noe), da det øker risikoen for økt "skygge-IT" virksomhet. Eksempelvis informasjons-sikkerhetsleder som er "teknisk prinsippfast" VS klinikere som vil utøve godt klinisk arbeid. 

Økonomi og tilgjengelige personellressurser pleier også å prege hvor norm-optimaliserte forhold det er mulig å ha til enhver tid i et helseforetak. Kort og enkelt oppsummert, hva dette koker ned til: Det finnes ikke verken 100% IKT-sikkerhet og det finnes ikke 100% sikker/entydig klinisk praksis, hvor alle parter bør jobbe sammen for å optimalisere hjelpetilbudet. 

Til slutt: Jeg har ikke opplevd, sett, lest eller hørt noe siden 2013 om at måten "PRISM i Blaise" har blitt forvaltet på,  på den enkelte arbeidsplass, har utløst misbruk eller lekkasje av helseopplysninger eller innsynsproblematikk.

To Blaise-installasjonsvarianter:

Manglende tilgjengeliggjøring kan i praksis et veldig stort faglig hinder, og kan ha et faglig uforsvarlighetsaspekt ved seg (lovbrudd knyttet tjenester gitt; manglende utredning, feildiagnostikk derav feilbehandling m.m.). På et vis kan du si at en slik situasjon betyr at juridiske aspekter (normer) innen personvern/informasjon kan stå å "stange i evig tid" mot lovverk knyttet til faglig forsvarlig behandling.

Den enkelte enhet kan gjøre innkjøp av laptop selv. Det må prinsipielt ikke gjøres for enhver pris via regionalt IKT-foretak, selv om innkjøpsavtaler ideelt sett skal prioriteres. Gjøres innkjøpet av laptop via regional IKT, så informer om at det ønskelig at laptopen krypteres, og at det settes opp passord for innlogging på den. Anbefalt internkontroll knyttet til laptop-bruk gjennomgås på kurset.

Innspill

Hvis du opplever samarbeidsutfordringer med lokal IKT angående dette, så kan du anbefale de å ta kontakt med undertegnede, så vil de bli gitt grundig informasjon om hvordan det anbefales at dette løses raskt. Lokal/regional IKT-forvaltning kan ikke være et hinder for god faglig (forsvarlig) praksis. Klinikernes hjelpemidler må være "teknisk klargjort" når de har behov for hjelpemidlet, enten det er til kurs eller for klinisk bruk, kort oppsummert.

Det finnes ikke et nasjonalt offentlig organ som kan kreve at et RHF eller HF skal tilrettelegge for- og betale (regionalt IKT-foretak) for bruk av ny programvare i lukket klinisk system. Derfor må denne problemstillingen løses fortløpende i offentlig helsevesen, inntil regional IKT i hvert sitt RHF legger til rette en løsning for helseforetakene, som er prisgunstig (at det er budsjett til å betale for det og at prisen fremstår fornuftig i forhold til mengde bruk av intervjuet).

En eventuell ROS-analyse med tanke på å få lagt intervjuet i lukket system, hvis utført av regionalt IKT-foretak & sentralt i et HF, burde ikke ta urimelig lang tid og ha en pris er rimelig i forhold til størrelse på tiltaket, da det er til hinder for god klinisk praksis og implementerbarhet (mange måneder, år). Det er høy risiko for at implementeringsprosesser kan stoppe opp opp helt, hvis dette er IKT-prosesser som tar veldig lang tid.

Å få PRISM-5 installert/tilrettelagt er erfaringsmessig mye mer tidseffektivt og billigere i institusjoner/organisasjoner utenom helseforetakene.

Blaise/PRISM er Windows-basert, og krever lite ytelse fra hardware. Intervjuet kan fungere på mac, men da trenger du mac-software som kan kjøre windowsprogrammer, for eksempel Parallels desktop.

Det er ikke behov for å installere programvare; Blaise-filene som brukes til å kjøre intervjuet ligger klart til bruk. Det er kun lagring lokalt i mappen, og du trenger ikke å være koblet til internett under bruk av intervjuet, (ifm. PRISM:) kun når du eventuelt laster ned nye PRISM-versjoner.

Teknisk informasjon: Oversikt over filtypene i Blaise4, flere av de brukes til PRISM-5

Lisens - pris på Blaise-lisens (oppdatert informasjon fra Blaise, 20.09.24)

Under kurs og sertifiseringsprosessen trenger du ikke lisens på Blaise.

Blaise har løst det slik ovenfor norske PRISM/Blaise-bestillere i forbindelse med klinisk bruk av intervjuet (uansett om det legges lokal på en laptop eller på server)

Det er ikke lisenskostnad på PRISM, kun for bruk av Blaise. Sertifiserte brukere får gratis tilsendt oppdaterte/vedlikeholdte versjoner av PRISM-5.

Det er viktig med tydelige interne retningslinjer for hvordan personvern og informasjonssikkerhet praktisk knyttet til både lokal installasjon på laptop eller om intervjuet ligger på server.

Annet relevant

Uttrekk av data

Du kan, for eksempel i forbindelse med forskning, enten hente ut data manuelt eller bruke en funksjon for overføring av data fra intervjuet til et SAS datasett. Deretter kan du overføre data videre til ønsket program, for eksempel SPSS.

Utvikling av intervjuet

PRISM ble utviklet av professor Deborah Hasin og hennes gruppe ved Columbia University og New York State Psychiatric Institute tidlig på 1990-tallet.

PRISM-IV

Oversettelse til norsk papirversjon ble gjennomført av Valborg Helseth (psykiater) i 2006. Bearbeiding til elektronisk PRISM-IV-versjon ble gjort av Eline Borger Rognli (psykologspesialist, forsker), med hjelp fra Peter Krajci (medisinsk faglig rådgiver), i samarbeid med en programmerer. Det var fortløpende samarbeid med Hasin og kollegaer for å kvalitetssikre ny oversettelse til norsk. Senere ble det utgitt flere oppdaterte IV-versjoner med fokus på teknisk vedlikehold og på detaljnivå språklige oppdateringer. Siste IV-oppdatering ble gitt ut mai 2017. Frem til 26.06.19 ble det sertifisert 147 brukere av norsk PRISM-IV.

PRISM-5

Norsk PRISM-5 ble faglig og teknisk klargjort av undertegnede, samt pilotert av en gruppe personer som kjenner PRISM godt

Ny oversettelse ble gjort av Ganesa tekst, samt at Jørgen Bramness (forsker, psykiater) og Eline Borger Rognli (forsker, psykologspesialist) oversatte samme tekst hver for seg, og til slutt gikk de to gjennom alle tre versjoner for en endelig oversettelse. Avslutningsvis gjennomgått av meg.

Det ble innhentet rusmiddel- og medikamentnavn samt kallenavn til vurdering, fra ulike aktører og personer i Norge: Antidoping Norge, Legemiddelverket, Tollen og Rustelefonen. Det ble også gitt innspill på dette av Jørgen Bramness, Morten Brodahl og Jeanette Rundgren. I senere tid har jeg oppdatert disse listene med tanke på nye medikamenter som har kommet.

Intervjuet ble før ferdigstilling testet mange ganger av PRISM-IV sertifiserte brukere som er godt kjent med intervjuet, for å luke ut eventuelle tekniske feil, justere estetikk/oppsett, språklig sjekk og faglige tilbakemeldinger. Testerne har vært Silje Kristin Nilsen (spesialsykepleier i rus, avhengighet og psykiske lidelser) og Kristin Sigtbakken Holm (psykiatrisk sykepleier). Videre har det blitt testet av Rebecca Östman, Sindre Nymoen, Kjetil Kaasin, Alice Andreaa Aldea og Britta Waldenstrøm (alle psykologer/psykologspesialister). Siste runde med testing ble gjort av et knippe personer som har holdt PRISM-kurs: Eline Borger Rognli, Nina Bekken (psykologspesialist) og Lars Linderoth (psykiater, spesialist i rus- og avhengighetsmedisin). Undertegnede har ledet arbeidet med å tilpasse og ferdigstille intervjuet.

Intervjuet ble lansert i mai 2019, hvor Nasjonal kompetansetjeneste ROP hadde rettighetene frem til januar 2025. 

Se også: Ny oppdatering av verktøy for utredning av ROP-lidelser (Dagens medisin, 2019)

Pr 22.03.24 har blitt sertifisert 152 brukere av norsk PRISM-5.

Distribusjonsrett

Distribusjonsavtalen som SI/NKROP har hatt for PRISM ble sagt opp 06.01.25. 

Det ventes avklaring på ny distributør og forvalter i Norge, antageligvis avklart i løpet av februar 2025.

I mellomtiden, fra et distribusjonsperspektiv, kan intervjuet brukes som før. Rettighetshaver har ikke i min kontakt med de etter 06.01.25, gitt uttrykk for at bruk av intervjuet må opphøre inntil ny forvalter er på plass. Altså, intervjuet kan brukes som før.