PRISM-5

Merknad 11.01.25 (sist oppdatert 04.04.25): 

Det foreligger ingen hindring for å bruke intervjuet knyttet til distribusjon nå. Fra et distribusjonsrett-perspektiv kan altså de som bruker intervjuet fortsette som før.

Rettighetshaver har informert meg om at arbeidet med å avklare formelt hvem som tar over forvaltnings- og distribusjonsansvaret i Norge, blir gjort så fort de har kapasitet til å se på saken. 

Bakgrunn for merknad

Jeg ble i januar 2025 gjort kjent med at det sendes ut informasjon til ansatte i en eller flere helseforetak i Helse Sør-Øst, hvor kan tolkes som at PRISM er borte fra Norge, og derfor kan ikke ansatte bruke intervjuet eller lignende, som følge av at NKROP er lagt ned. Dette er i praksis feilinformering slik situasjonen faktisk er. Altså måten det er informert på kan utløse lokale uheldige beslutninger og feilaktige oppfatninger. 

PRISM er ikke borte, rettighetshaver nekter ingen å bruke det, og det finnes kurstilbud (se nedenfor under "Kursvirksomhet").

Jeg har hatt jevnlig dialog med rettighetshaver om dette siden juni 2024, som har vært kjent med prosessen som har foregått en god stund, og de har ikke på noe tidspunkt, inkludert i etterkant av HSØ/SI sin forvaltnings-innstilling i 2025, uttrykt at norske brukere av verktøyet ikke kan bruke PRISM mer. 

Sykehuspartners rolle i dette for helseforetakene i Helse Sør-Øst

Ut fra det som antydes i en utsendt e-post til ansatte januar 2025, kan det fremstå som "alt er gjort" assosiert med Sykehuspartner (SP), med tanke på å jobbe frem ny forvaltningspraksis for intervjuet (programvaren Blaise med PRISM) i HSØ sine helseforetak. 

Det stemmer ikke: Det ble startet en NKROP-prosess med SP i august 2024, som jeg antar ble stoppet/satt på pause etter at jeg sluttet i NKROP i midten av september 2024. Dette var første gangen SP sentralt har tatt kontakt med NKROP for å begynne å jobbe med dette for HFene i HSØ, siden intervjuet ble lansert i 2013. 

Prosessen handler om å få tilrettelagt at intervjuet blir lagt til i "lukket klinisk system" (optimalisere forhold knyttet til personvern og informasjonssikkerhet gitt programvarens mulighetsrom) i stedet for dagens praksis med frie laptoper, som først og fremst er en konsekvens/praksis av at helseforetakene/de regionale helseforetakene ikke har tatt tak i dette og gjort noe med det tidligere. Klinikerne og god faglig praksis kan ikke bli "straffet" på grunn av det, med tanke på eventuelle lokale tiltak for å begrense bruksmuligheter. Altså forblir "fri laptop praksis" eneste mulighet inntil videre.

Den påbegynte prosessen kan fortsette hvis SP vil det, med ny distributør, da en slik prosess ikke handler om hvem som er formell distributør/forvalter av intervjuet, men om villighet og kapasitet til å fortsette prosessen som ble startet i august 2024.

For å få tilgang til intervjuet (bli PRISM-5 bruker), må du delta på to-dagers kurs, og i etterkant sende inn et fiktivt intervju (lydfil), som må godkjennes for å bli sertifisert bruker.

Leger og psykologer kan også deretter sertifisere seg som kursholdere, og holde samme kurs/sertifiseringer på vegne av arbeidsgiver eller privat.

Registrer uforpliktende kursinteresse til meg her. Kurs settes opp basert på etterspørsel og kapasitet, og du får beskjed når det blir satt opp kurs som du kan melde deg på.

Pris

Pris: 3490,- pr deltaker.

Inkludert i prisen er: 

• Intervjuet (eventuelt senere oppdaterte versjoner av intervjuet sendes til sertifiserte brukere uten ekstra kostnad)

• To-dagers kurs

• Sertifisering i etterkant

• Faglig/teknisk fjernsupport i etterkant

• Eventuell kursholder-sertifisering for leger og psykologer (kan gjennomføres etter å ha blitt sertifisert bruker)

Dette er en veldig konkurransedyktig pris, da private/kommersielle tilbydere av verktøykurs på to dager som regel tar minst 11000,- pr deltaker. 

Hvis det meldes på minst 10 personer på en gang (f.eks. fra et helseforetak eller en arrangør), så er prisen 2990,- pr deltaker. Samme pris gjelder da også for eventuelle "restplasser" på aktuelt kurs (opp til 25 deltakere pr kurs).

Det kan forekomme kursutgifter på toppen av nevnt stykkpris (f.eks. på grunn av leie av lokale, lunsj, mine reiseutgifter osv.).

Praktisk 

Lokal arrangør tar inn kurspris (min kursavgift + eventuelt arrangørutgifter). 

Arrangør utbetaler (via eksempelvis "0% stillings-løsning") aktuell sum (kursavgift x antall deltakere + reiseutgifter som jeg har forhåndsbetalt).

Annet relevant

• Forhåpentligvis blir det mulig med digitale kurs i løpet av første halvdel av 2025.

• Det er andre sertifiserte kursholdere i PRISM-5 i Norge. Men, pt, så vidt jeg vet, er det ingen som offentlig uttrykker at de tilbyr PRISM-kurs (utenom egen arbeidsgiver).

• Helsepersonell som er PRISM-IV sertifiserte (papirversjon eller databasert) må delta på en workshop (ca. to timers varighet) for å bli re-sertifisert PRISM-5 bruker. 

Kurset (fysisk kurs) jeg holder i dette er godkjent av Norsk psykologforening som vedlikeholdskurs for spesialister med 12 timer. 

Kurset er godkjent for 2 år i perioden fra 11.11.2024 til 10.11.2026, dersom innhold og omfang er uendret.

Merknad: Kursgodkjenning, som også blir ansett som kursbevis, forutsetter at du sender inn intervju i etterkant godkjenning, og derav blir sertifisert bruker. 

• Leger og psykologer er hovedmålgruppe.

  • Etter at en lege eller psykolog har blitt sertifisert bruker, så kan vedkommende også sertifisere seg som kursholder, og holde samme type kurs som meg. Dette er inkludert i kursprisen.

• Hvis det er enheter som vil satse på en større implementering, så kan også helse- og sosialfaglig utdannede med minst 4 års utdanning delta på kurs og bli sertifiserte brukere.

Senere under intern/lokal opplæring fra vår primær-målgruppe (leger og psykologer), så kan det også sertifiseres annet helse- og sosialfaglig personale med relevant videreutdanning og tilfredsstillende mengde erfaring med utredningsarbeid. 

Hvis aktuell ansatt vurderes av leder å ikke ha tilstrekkelig erfaring med utredning, bør det tilbys veiledning og/eller opplæring på arbeidsplassen av lege eller psykolog hvis vedkommende skal delta på kurs og bruke verktøyet i klinisk arbeid. 

Veileder om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (helsedirektoratet.no) beskriver det som en lederoppgave å sørge for at ansvarlige utredere har kunnskap og kompetanse til å utføre jobben på en faglig forsvarlig og god måte.

PRISM har retningslinjer/veiledning for hvordan svarene skal vurderes mange steder gjennom intervjuet, inkludert hyppighet og varighetskrav for symptomer, eksplisitte eksklusjonskriterier, og beslutningsregler for vanlige kilder til usikkerhet. Dette inkluderer oppfølgingsspørsmål og retningslinjer for å differensiere mellom selvstendige og rusmiddelinduserte symptomer/ forventede effekter av ruspåvirkning og abstinens. 

Dette skiller PRISM fra andre innholdsmessig sammenlignbare intervjuer tilgjengelig på norsk, det vil si SCID-5-KV og MINI 7.0.2. 

Les mer: Forskjellene mellom MINI 7.0.2 (DSM-5), SCID-5-KV og PRISM-5

Intervjuet er programmert til å utforske relevante rusmidler (brukt over cut off) for de spesifikke psykiske lidelsene (effekter som kan gi symptomer lik den psykiske lidelsen som utredes). Rusmiddelscreening er plassert i begynnelsen av intervjuet, før delene som omfatter de ulike psykiske lidelsene, slik at rusmidler brukt over cut off integreres i delene om psykiske lidelser, for å differensiere mellom hva som "teknisk sett" er selvstendig eller rusmiddelindusert lidelse.  

Det er intervjuet som vurderer diagnoser og avgjør hva som er relevante spørsmål, basert på hva som plottes inn - noe som dermed begrenser eller unngår klinikerbias i vurderingene. Videre brukes denne grundige utforskingen (informasjonen totalt sett, samt foreslåtte diagnoser) sammen med annen informasjon i de diagnostiske vurderingene og øvrig forståelsesgrunnlag.

Intervjuet anbefales brukt i Helsedirektoratets retningslinjer for ADHD, bipolare lidelser, og ROP. Videre er det fremhevet ifm. kliniske læringsformål for leger i spesialisering (psykiatri VOP 007 og rus- og avhengighetsmedisin RUS 018)

Intervjuet er også blant annet vist til/anbefalt i Comorbidity of substance use and mental disorders in Europe (EUDA (tidl. EMCDDA), 2015), og i et vitenhefte og en rapport utgitt av VIVE (på vegne av Socialstyrelsen i Danmark, 2021).

Lukket facebookgruppe for sertifiserte PRISM-brukere (be om medlemskap på siden): PRISM forum.

Les mer: Presentasjon av PRISM-5 hos rettighetshaver

Informasjon må innhentes fra flere kilder og flere temaer

I en utredning må det innhentes relevant informasjon fra kilder, for å sikre tilfredsstillende vurderings/forståelsesgrunnlag. Det kan være andre hoved- eller flere delforklaringer på (deler av) lidelsesuttrykket i perioder med mye (nylig) rusmiddelbruk. 

Selvstendig VS rusmiddelinduserte psykiske lidelser

I DSM-5 brukes uttrykket "independent" (selvstendig), mens i ICD-11 brukes "primary" (primær).

Begge uttrykkene har sine språklige sårbarheter med tanke på assosiasjoner om kausalitet, hvor "selvstendig" kan få det til høres ut som at en tilstand eksempelvis ikke har noe kausalitet assosiert med tidligere mye rusmiddelbruk. Det er ikke intensjonen, noe som er poengert av APA i DSM-5-TR (2022, s. 25): "The use of "independent mental disorder" should not be construed to mean that the disorder is independent of other potential causal factors". Mens "primær" kan høres ut som noe forekom før noe annet eller at det antyder en rangering (viktigere eller mer alvorlig enn noe annet).

Det er viktig å unngå automatiske, entydige konklusjoner hvor mye rusmiddelbruk ansees som eneste utløsende årsak. Eller generelle oppfatninger om at eksempelvis nylig/tidligere mye rusmiddelbruk (noe "rusutløst") aldri har noen sammenheng med det som senere diagnostiseres som selvstendige psykiske lidelser. Det er en risiko for at slike oppfatninger/holdninger kan bli styrket med uttrykket "rusmiddelindusert", som oppsummert i en artikkel fra 2024 av Bramness et al:

"While we acknowledge the contributing effect of substance use in such cases, we find it problematic that other contributing factors, such as personal disposition, life events, difficult circumstances, and poor coping behavior, are ignored...The evidence of drug-induced disorders being completely or for the most part caused by drug use is at best speculative and lacks scientific basis and may lead to less than optimal treatment and a worse outcome for vulnerable patients."

Det er understrek på de delene hvor intervjuet er lagt opp til å gjøre differensialdiagnostikk jf. DSM-5, for relevante rusmidler brukt over cut off.

• Rusbrukslidelse (mild, moderat, alvorlig)

• Alvorlig depressiv episode (eventuelt med blandede (maniske) trekk eller m/ engstelse)

• Vedvarende depressiv lidelse

• Manisk og hypoman episode (eventuelt med blandede trekk)

• Cyklotymi

• Psykotiske lidelser (Schizofreni, Schizofreniform lidelse, Schizoaffektiv lidelse, Psykotisk lidelse (NOS), Psykotisk lidelse på grunn av medisinsk tilstand, Vrangforestillingslidelse, Kort psykotisk episode)

• Stemningslidelse med psykotiske symptomer

• Panikklidelse

• Agorafobi

• Sosial angstlidelse

• Spesifikk fobi

• Generalisert angstlidelse

• Tvangslidelse

• PTSD (eventuelt med dissosiative symptomer)

• Spiseforstyrrelser (Anoreksi og Bulimi)

• PF (Antisosial og Borderline)

• ADHD

• Gambling

Implementerbarhet av PRISM-5 avhenger av en rekke faktorer, blant annet:

Deltakers...

• ...motivasjon for å endre/forbedre egen differensialdiagnostisk praksis, inkludert ønske om mer "skjerpede" vurderinger av mulig forhold mellom mye rusmiddelbruk og symptomer (nedsatt funksjonivå).

• ...motivasjon, overskudd og tid til å bli kjent med intervjuet i etterkant av kurset (få tilfredsstillende praktisk arbeidsflyt med noe stort og nytt). Intervjuet bør brukes mer enn et par ganger i året med tanke på å få etablert god arbeidsflyt.

• ...tid tilgjengelig i daglig arbeid til å sette seg inn i alle relevante aspekter i pasientenes liv - assosiert med differensialdiagnostikk.

  • Altså grundige nok utredninger (les flerfaglig informasjonsinnhenting fra flere kilder). Påstand til refleksjon om utredning av ROP-lidelser: "Det er bedre å være litt for grundig noen ganger, enn for tilfeldig på når du er grundig nok - gitt gjennomførbarhet". 

Enhetens eller avdelingens faglige ambisjoner om...

• ...- og endringsvillighet til å øke kompetanse på differensialdiagnostisk praksis, inkludert tilrettelegge for at de ansatte kan få sertifisert seg, samt bli "godt nok" kjent med intervjuet (før klinisk bruk).

• ..., hvis det er utilstrekkelig: Forbedre klinikernes arbeidsvilkår med tanke på tid tilgjengelig for implementering og utredning.

• ...å faglig oppgradere/revidere enhetens utredningspakke (rutiner, prosedyrer).

• ...betalingsvillighet (og mulighet) for lisenser på Blaise, programmet som PRISM er utviklet i. Det vil si, betale lisens når det er 3+ PRISM-brukere pr enhet; les pr døgnenhet, pr poliklinikk, pr samhandlingsteam.

I PRISM er intervjuets logikk (ruting av spørsmål, skåring) utviklet i et dataprogram som heter Blaise. Det vil si at etter et svar er registrert, genererer programmet neste relevante spørsmål, basert på foregående responser. Intervjuer leser derfor kun spørsmålene som dukker opp på skjermen, og behøver ikke lete eller huske noe, for å vite hva neste relevante spørsmål skal være. 

I intervjusituasjonen er det kun intervjuer som ser skjermen, med andre ord egner PRISM seg ikke til selvutfylling.

Ved starten av intervjuet haker du av hvilke deler (diagnoser) du ønsker å utforske. Du kan velge alle eller spesifikke deler. For eksempel bare gå gjennom delene om rus-screening, depresjon og psykose, for å få gjennomført aktuell differensialdiagnostikk. 

Du får til slutt en liste med foreslåtte diagnoser (hvis respondenten tilfredsstiller kriteriene til en eller flere, i gitte tidsperioder): 

• Før siste 12 måneder

• Siste 12 måneder

• Noen diagnoser kan forekomme for siste 30 dager. 

Journalføring

Du bør gå manuelt gjennom intervjuet for å sjekke bekreftede kriterier i forbindelse med journalføring av foreslåtte diagnoser, for en tydeliggjøring av hvilke tidsperioder det er snakk om, eventuelt hvilke kriterier som er bekreftet m.m. Altså, en beskrivelse som underbygger foreslåtte diagnoser (gitt at det er noen), eventuelt i tillegg beskrivelse av subterskel problemområder eller annet relevant.

Les også: Forslag til mal for journalføring

Gode, brede ROP-relaterte utredninger tar tid, spesielt i sammensatte kasus (med langvarig lidelse og varierende lidelses(ut)trykk), og i x antall tilfeller ulike varianter av gjennomføringsutfordringer under utredningen. 

Grundigheten og systematikken er intervjuets største styrke, spesielt i de delene som kan legge opp differensiering. Men, det kan innebære en viss tidsbruk i noen tilfeller. Dette kan true gjennomførbarheten for enkelte med tanke på arbeidsvilkår - som kan variere veldig mellom ansatte med samme type stilling i eksempelvis en poliklinisk kontekst. For noen klinikere går det fint, for andre er det veldig problematisk. 

En annen side av dette er at ustrukturert og mer tilfeldig utredning av ROP-lidelser kan gi dårligere/utilstrekkelig informasjon og ta lengre tid, enn om PRISM hadde blitt brukt til samme formål. I andre tilfeller kan implementeringsvillighet handle om andre ting, for eksempel personlige overbevisninger og preferanser/vaner.

For personer med rusmiddelproblemer med planlagt innleggelse på en døgnenhet, for blant annet eller kun utredning, så er det etter mitt skjønn betydelig færre argumenter for hvorfor PRISM ikke bør være en del av utredningspakken, som standardintervju eller bruk avhengig av problemstillinger i det enkelte kasus. 

Tidsbruk er en sårbarhet med tanke på gjennomførbarhet, først og fremst ved poliklinisk utredning, og til dels ved oppsøkende virksomhet. Da er det viktig å få tak på tilstrekkelig informasjon til å vurdere hvilke deler (diagnoser) du ikke vil gå gjennom i det enkelte intervju, da det kan positivt påvirke total intervjutid i stor grad. Da kan ROP-screen, sammen med annen informasjonsinnhenting, være en nyttig tilnærming for bedre treffsikkerhet på hvilke deler du ønsker å gå gjennom i PRISM.

Implementerings-betraktninger fra en lege knyttet til dette, etter å ha deltatt på kurset: 

"Min egen mening er at man langt på vei kan benytte ROP-screen i basiskartlegging...for deretter å ta en samlet beslutning om hvilke moduler i PRISM-5 man da skal gå videre med for å gjøre god differensialdiagnostikk. Jeg tror den eventuelle forskjellen i tidsbruk innhentes av bedre kvalitet i utredningen."

Praktiske tips og erfaringer: Bruke PRISM i poliklinikk

Hvis du velger å gå gjennom alle deler (diagnoser) i intervjuet med en pasient som har hatt mye rusmiddelproblemer gjennom livet (f.eks. brukt tre eller flere rusmiddelkategorier over cut off i rusmiddelscreeningen), så pleier et intervju å ta 140-200 minutter (som regel over 3-5 sesjoner), og noen ganger mer eller mindre tid (kan være stor variasjon i det enkelte tilfelle, og det avhenger også eksempelvis av antall bekreftelser - da det kan utløse flere relevante spørsmål). 

Du velger selv hvilke deler du vil gå gjennom i det enkelte intervju, som kan prege tidsbruk i stor grad. 

Her er noen tips som kan dempe tidsbruk:

• Vurdering av rusdiagnoser: Du vil ofte spare mye tid på å ikke ta med delen som kun tar for seg vurdering av rusdiagnoser (seksjon 3), som nevnt ovenfor. Den tar for seg diagnostikk for både siste 12 måneder og livstid, for alle rusmidler over cut off i seksjon 2. Derfor er denne delen den potensielt største "tidstyven" (i forhold til nytteverdi), hvis respondenten har brukt rusmidler i mange ulike rusmiddelkategorier, eksempelvis fordelt på flere perioder i livet. Denne seksjonen trenger du heller ikke for å få gjennomført differensialdiagnostikken i intervjuet. Vurdering av rusdiagnoser for siste 12 måneder vil du antageligvis ofte håndtere greit uten å bruke denne seksjonen i PRISM.

• To personlighetsforstyrrelser: Delene om borderline og antisosial PF antas unødvendige hvis du skal gjøre en ordentlig, bred vurdering av personlighetsfungering og personlighetsforstyrrelser, med blant annet screeningverktøy som PDS-ICD-11 og diagnostiske intervjuer som SCID-5-PF eller SCID-5-AMPD modul 1. 

• Selvmord: Det er en liten del med spørsmål om selvmord (seksjon 9), som også skal være unødvendig å bruke - da du følger opp slike problemstillinger ellers på en faglig forsvarlig måte.

• Gambling: Delen om pengespill (gambling) har lav cut off med tanke på å bli screenet inn i seksjonen: Spør om mulige pengespillproblemer før oppstart av intervjuet, eksempelvis ved hjelp av GDIT, for å avgjøre om seksjonen bør tas med.

Et viktig aspekt med tanke på opplevd brukervennlighet: Det anbefales at sertifiserte intervjuere bruker litt tid på å bli godt kjent med intervjuet (oversikt, oppsett), for å få en god praktisk og faglig arbeidsflyt. 

• Alkoholenheter (sist oppdatert 19.03.24) (deles ut til pasienten der intervjuet ber om det)

• Eksempler på pengespill (sist oppdatert 10.09.24) (deles ut til pasienten der intervjuet ber om det)

• Rusmiddel- og medikamentliste (sist oppdatert 31.05.19) (deles ut til pasienten der intervjuet ber om det)

• Tidslinjer (sist oppdatert 31.05.19) (gjennomføres av intervjuer)

Psykologforeningen har anbefalinger om dette, som er i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets redegjørelse:

1. Testresultater (omregning av direkte svar til råskårer/skalerte skårer) samt testrapport (sammenstilling av resultatene inkludert analyse og tolkning av resultatene) scannes/lagres i pasientens hovedjournal.

2. Når det gjelder rådata anbefales det at pasientens direkte svar lagres i relevant sidesystem (testcomputer eller annet relevant medium som er en del av journalsystemet). Det er viktig å påpeke at det i et testopptak ikke er nødvendig å nedtegne alt pasienten sier. Det er opp til psykologen som tar opptaket å vurdere hvilke responser som er tilstrekkelig å nedtegne for å kunne gi en fyllestgjørende skåring.

3. Ved spørsmål om utlevering anbefales å utlevere
   - Kopi av testresultater og testrapport.
   - Ved krav om utlevering av rådata anbefales det at du gir kopi av testsvar, men ikke testspørsmål og stimulusmateriale.
   - Både psykologer og pasienter bør være informert om at testforleggere kan gå til rettslige skritt mot alle som sprer informasjon som kan ødelegge testens integritet. 

Implikasjoner ifm. bruk av PRISM-5

I praksis vil dette for PRISM-5 bety at du må journalføre foreslåtte diagnoser, for eksempel bekreftede kriterier og annen relevant informasjon. Det gjøres manuelt i aktuelt journalsystem. 

Etter at alt det relevante er journalført, så må intervjuet slettes fra PRISM så fort det er anledning til det. Dette er i praksis også en konklusjon på at det ikke er ytterligere behov for å endre råskårer. Slike slettterutiner er viktig for å unngå vedvarende lagring av rådata i "sidesystemer".

Det kan fort bli uoversiktlig, samt manglende kontroll på hvor- og hvor mye helseopplysninger som er lagret ulike steder, og hvem som har (hatt) ansvar for å slette de). Altså vedvarende lagring i ulike "sidesystemer" uten tydelig sletteprosedyre (hvem, hva, når) innebærer generelt en datasikkerhetsrisiko. 

Vis i PRISM-journalnotatet til at du/enheten har slettet originalintervjuet (rådata) i tråd med rutiner knyttet til nevnt rasjonale. Denne måten å håndtere data i PRISM-5 på vurderes å være i harmoni med ovennevnte anbefalinger på nettsiden til Psykologforeningen (2016) og Helse- og omsorgsdepartementets vurdering av dette i 2015. 

Hver enhet eller avdeling i offentlig helsesektor som melder på deltakere, bør så tidlig som mulig etter påmelding, kontakte lokal IKT, for å informere om at det er behov for å installere og ta i bruk et nytt elektronisk kartleggingsverktøy (her PRISM-5) innen kort tid. Det kan være til en test-pc under kurset og/eller i forbindelse med senere klinisk bruk.

Det anbefales at alle helseforetak og aktuell IKT-samarbeidspartner finner raske praktiske løsninger, slik at nåværende behov i daglig utredningsarbeid med PRISM-5 ikke hindres. I slike prosesser er det ingen som tjener på å ha lokale "(makt)kamper"/stillingskriger mellom relevante lovverk, ulike roller og behov (nekte/hindre noe), da det øker risikoen for økt "skygge-IT" virksomhet. Eksempelvis informasjons-sikkerhetsleder som er "teknisk prinsippfast" VS klinikere som vil utøve godt klinisk arbeid. 

Økonomi og tilgjengelige personellressurser pleier også å prege hvor norm-optimaliserte forhold det er mulig å ha til enhver tid i et helseforetak. Kort og enkelt oppsummert, hva dette koker ned til: Det finnes ikke verken 100% IKT-sikkerhet og det finnes ikke 100% sikker/entydig klinisk praksis, hvor alle parter bør jobbe sammen for å optimalisere hjelpetilbudet. 

Til slutt: Jeg har ikke opplevd, sett, lest eller hørt noe siden 2013 om at måten "PRISM i Blaise" har blitt forvaltet på,  på den enkelte arbeidsplass, har utløst misbruk eller lekkasje av helseopplysninger eller innsynsproblematikk.

To Blaise-installasjonsvarianter:

1. Lokal installering: I en del tilfeller, avhengig av en enkelte organisasjon, så er den mest effektive og rimeligste løsning å kjøpe inn en åpen/fri laptop, som du/enheten kan legge til ting på uten hindringer. Det er åpenbart suboptimalt med tanke på forvaltning knyttet til personvern og informasjonssikkerhet. Men i enkelte helseforetak er det oppgitt ganske store summer for å IKT-utrede selv små, ny programvare, gjerne med vurderingsprosesser på opp til  1-2 år. De fleste(?) helseforetakene har verken økonomi eller ressurser til å tilgjengeliggjøre nye ting når klinikerne trenger noe umiddelbart/nå. Da er den praktiske løsningen å legge til rette det "nest beste" for de som faktisk skal hjelpe pasientene.

Manglende tilgjengeliggjøring kan i praksis et veldig stort faglig hinder, og kan ha et faglig uforsvarlighetsaspekt ved seg (lovbrudd knyttet tjenester gitt; manglende utredning, feildiagnostikk derav feilbehandling m.m.). På et vis kan du si at en slik situasjon betyr at juridiske aspekter (normer) innen personvern/informasjon kan stå å "stange i evig tid" mot lovverk knyttet til faglig forsvarlig behandling.

Den enkelte enhet kan gjøre innkjøp av laptop selv. Det må prinsipielt ikke gjøres for enhver pris via regionalt IKT-foretak, selv om innkjøpsavtaler ideelt sett skal prioriteres. Gjøres innkjøpet av laptop via regional IKT, så informer om at det ønskelig at laptopen krypteres, og at det settes opp passord for innlogging på den. Anbefalt internkontroll knyttet til laptop-bruk gjennomgås på kurset.

2. På server: Intervjuet/mappen kan legges på server ("lukket område"), hvor det rigges rutiner for tilgangsstyring, rutiner for å legge til oppdaterte intervju-versjoner m.m. Dette er den optimale løsningen, inntil intervjuet i fremtiden eventuelt også blir tilgjengelig i andre etablerte, ROS-godkjente kartleggingssystemer - noe som vil innebære en viss kostnad for eier av aktuell løsning.

Innspill

Hvis du opplever samarbeidsutfordringer med lokal IKT angående dette, så kan du anbefale de å ta kontakt med undertegnede, så vil de bli gitt grundig informasjon om hvordan det anbefales at dette løses raskt. Lokal/regional IKT-forvaltning kan ikke være et hinder for god faglig (forsvarlig) praksis. Klinikernes hjelpemidler må være "teknisk klargjort" når de har behov for hjelpemidlet, enten det er til kurs eller for klinisk bruk, kort oppsummert.

Det finnes ikke et nasjonalt offentlig organ som kan kreve at et RHF eller HF skal tilrettelegge for- og betale (regionalt IKT-foretak) for bruk av ny programvare i lukket klinisk system. Derfor må denne problemstillingen løses fortløpende i offentlig helsevesen, inntil regional IKT i hvert sitt RHF legger til rette en løsning for helseforetakene, som er prisgunstig (at det er budsjett til å betale for det og at prisen fremstår fornuftig i forhold til mengde bruk av intervjuet).

En eventuell ROS-analyse med tanke på å få lagt intervjuet i lukket system, hvis utført av regionalt IKT-foretak & sentralt i et HF, burde ikke ta urimelig lang tid og ha en pris er rimelig i forhold til størrelse på tiltaket, da det er til hinder for god klinisk praksis og implementerbarhet (mange måneder, år). Det er høy risiko for at implementeringsprosesser kan stoppe opp opp helt, hvis dette er IKT-prosesser som tar veldig lang tid.

Å få PRISM-5 installert/tilrettelagt er erfaringsmessig mye mer tidseffektivt og billigere i institusjoner/organisasjoner utenom helseforetakene.

Blaise/PRISM er Windows-basert, og krever lite ytelse fra hardware. Intervjuet kan fungere på mac, men da trenger du mac-software som kan kjøre windowsprogrammer, for eksempel Parallels desktop.

Det er ikke behov for å installere programvare; Blaise-filene som brukes til å kjøre intervjuet ligger klart til bruk. Det er kun lagring lokalt i mappen, og du trenger ikke å være koblet til internett under bruk av intervjuet, (ifm. PRISM:) kun når du eventuelt laster ned nye PRISM-versjoner.

Teknisk informasjon: Oversikt over filtypene i Blaise4, flere av de brukes til PRISM-5

Lisens - pris på Blaise-lisens (oppdatert informasjon fra Blaise, 20.09.24)

Under kurs og sertifiseringsprosessen trenger du ikke lisens på Blaise.

Blaise har løst det slik ovenfor norske PRISM/Blaise-bestillere i forbindelse med klinisk bruk av intervjuet (uansett om det legges lokal på en laptop eller på server): 

1. Er det kun to (2) PRISM-brukere på enheten så trenger du ikke å bestille lisens (les gratis "lisens"), og du/dere kan sette i gang å bruke intervjuet uten å gjøre noe administrativt.

2. Har den enkelte enhet (en poliklinikk, en døgnenhet, et samhandlingsteam) 3 eller flere PRISM-brukere, så må du kjøpe lisens til hver bruker. Det koster 180 Euro pr brukerlisens pr 12 måneder. Da vil det eksempelvis koste 540 Euro for 3 PRISM-brukere pr 12 måneder, uavhengig av mengde bruk. Informasjon om bestillingsprosess gjennomgås på kurset. Brukerne av PRISM trenger ikke å vente på at lisensen formelt er i orden før man kan bruke intervjuet, hovedpoenget er å ha en plan i nær (konkret) fremtid om å bestille / betale for seg. 

Det er ikke lisenskostnad på PRISM, kun for bruk av Blaise. Sertifiserte brukere får gratis tilsendt oppdaterte/vedlikeholdte versjoner av PRISM-5.

Det er viktig med tydelige interne retningslinjer for hvordan personvern og informasjonssikkerhet praktisk knyttet til både lokal installasjon på laptop eller om intervjuet ligger på server.

Annet relevant

1. PRISM-5 kan teknisk sett oppdateres til en nyere Blaise-versjon, kalt Blaise5. Det vil nok ikke endre det praktiske oppsettet/brukervennligheten nevneverdig er inntrykket mitt. Men, layout ser åpenbart mer moderne ut, og det kan gjøre intervjuet gjennomførbart på nettbrett. Rettighetshaver har pr i dag ingen planer om å konvertere PRISM-5 i Blaise4 til Blaise5, noe man er avhengig av for deretter å klargjøre en norsk Blaise5-versjon. Jeg har inntrykk av at grunnen til at dette ikke er gjort enda handler om ressurser til å gjøre det.

2. Det har blitt sendt en henvendelse til CheckWare (CW), om de ønsker å legge til PRISM, slik at intervjuet er tilgjengelig i to digitale varianter (Blaise og CW). Det er ikke igangsatt arbeid hos CW med det, men de skal, slik jeg har oppfattet det, gjøre et forarbeid  2025 for å estimere kostnad og ressursbruk ved et slikt prosjekt. Intervjuere som ønsker PRISM-5 i CheckWare bør kontakte CheckWare for å melde etterspørsel.

Du kan, for eksempel i forbindelse med forskning, enten hente ut data manuelt eller bruke en funksjon for overføring av data fra intervjuet til et SAS datasett. Deretter kan du overføre data videre til ønsket program, for eksempel SPSS.

PRISM ble utviklet av professor Deborah Hasin og hennes gruppe ved Columbia University og New York State Psychiatric Institute tidlig på 1990-tallet.

PRISM-IV

Oversettelse til norsk papirversjon ble gjennomført av Valborg Helseth (psykiater) i 2006. Bearbeiding til elektronisk PRISM-IV-versjon ble gjort av Eline Borger Rognli (psykologspesialist, forsker), med hjelp fra Peter Krajci (medisinsk faglig rådgiver), i samarbeid med en programmerer. Det var fortløpende samarbeid med Hasin og kollegaer for å kvalitetssikre ny oversettelse til norsk. Senere ble det utgitt flere oppdaterte IV-versjoner med fokus på teknisk vedlikehold og på detaljnivå språklige oppdateringer. Siste IV-oppdatering ble gitt ut mai 2017. Frem til 26.06.19 ble det sertifisert 147 brukere av norsk PRISM-IV.

PRISM-5

Norsk PRISM-5 ble faglig og teknisk klargjort av undertegnede, samt pilotert av en gruppe personer som kjenner PRISM godt. 

Ny oversettelse ble gjort av Ganesa tekst, samt at Jørgen Bramness (forsker, psykiater) og Eline Borger Rognli (forsker, psykologspesialist) oversatte samme tekst hver for seg, og til slutt gikk de to gjennom alle tre versjoner for en endelig oversettelse. Avslutningsvis gjennomgått av meg.

Det ble innhentet rusmiddel- og medikamentnavn samt kallenavn til vurdering, fra ulike aktører og personer i Norge: Antidoping Norge, Legemiddelverket, Tollen og Rustelefonen. Det ble også gitt innspill på dette av Jørgen Bramness, Morten Brodahl og Jeanette Rundgren. I senere tid har jeg oppdatert disse listene med tanke på nye medikamenter som har kommet.

Intervjuet ble før ferdigstilling testet mange ganger av PRISM-IV sertifiserte brukere som er godt kjent med intervjuet, for å luke ut eventuelle tekniske feil, justere estetikk/oppsett, språklig sjekk og faglige tilbakemeldinger. Testerne har vært Silje Kristin Nilsen (spesialsykepleier i rus, avhengighet og psykiske lidelser) og Kristin Sigtbakken Holm (psykiatrisk sykepleier). Videre har det blitt testet av Rebecca Östman, Sindre Nymoen, Kjetil Kaasin, Alice Andreaa Aldea og Britta Waldenstrøm (alle psykologer/psykologspesialister). Siste runde med testing ble gjort av et knippe personer som har holdt PRISM-kurs: Eline Borger Rognli, Nina Bekken (psykologspesialist) og Lars Linderoth (psykiater, spesialist i rus- og avhengighetsmedisin). Undertegnede har ledet arbeidet med å tilpasse og ferdigstille intervjuet.

Intervjuet ble lansert i mai 2019, hvor Nasjonal kompetansetjeneste ROP hadde rettighetene frem til januar 2025. 

Se også: Ny oppdatering av verktøy for utredning av ROP-lidelser (Dagens medisin, 2019)

Pr 22.03.24 har blitt sertifisert 152 brukere av norsk PRISM-5.

• Diagnosing Prescription Opioid Use Disorder in Patients Using Prescribed Opioids for Chronic Pain (2022)

• Test-retest reliability of DSM-5 substance disorder measures as assessed with the PRISM-5 (2020)

• Å skille rus og psykopatologi (2016)

• Criteria and Concurrent Validity of Adult ADHD Section of the PRISM-IV (2015)

• Feasibility of the PRISM-IV in a Norwegian acute psychiatric ward (2012)

• Interrater reliability of the PRISM-IV in an HIV-infected cohort: experience of the National NeuroAIDS Tissue Consortium (2006)

• Diagnosis of Comorbid Psychiatric Disorders in Substance Users Assessed With the PRISM-IV (2006)

• Diagnosing Comorbid Psychiatric Disorders in Substance Abusers: Validity of the Spanish Versions of the PRISM-IV and the SCID-I for DSM-IV (2004)

• Diagnosing comorbidity: concepts, criteria, and methods (2004)

• PRISM-IV: phenomenologically based diagnosis in patients who abuse alcohol or drugs (1998)

• PRISM-III-R: Reliability for Substance Abusers (1996)

Sykehuset Innlandet/NKROP hadde distribusjonsrett og nasjonal faglig forvaltning av verktøyet fra 2013 til 06.01.25. Helse Sør-Øst besluttet i januar 2025 at denne forvaltningen skulle avsluttes uten å overføre det til en annen part.

Det ventes avklaring på ny distributør og forvalter i Norge, forhåpentligvis i løpet av april 2025.

I mellomtiden, fra et distribusjons/bruksperspektiv, kan intervjuet brukes som før.