Psychiatric Research Interview for Substance and Mental disorders (PRISM) er et semistrukturert, (differensial)diagnostisk intervju basert på DSM-5, som er spesielt utviklet for å hjelpe deg med å skille rusmiddelinduserte psykiske lidelser fra selvstendige psykiske lidelser.
Forside > Kartlegging og utredning > PRISM-5
For å få brukt intervjuet klinisk (bli PRISM-5 bruker), må du delta på to-dagers kurs, og i etterkant sende inn et fiktivt intervju (lydfil), som må godkjennes for å bli sertifisert bruker.
Leger og psykologer samt andre med fire års utdanning (bachelor + videreutdanning 60 studiepoeng; eventuelt pågående videreutdanning) kan melde interesse for kurs.
Registrer uforpliktende kursinteresse til meg her.
Kurs settes opp basert på etterspørsel og kapasitet, og du får beskjed når det blir satt opp kurs som du kan melde deg på. Det må være minst 10 personer for at kurset skal bli gjennomført (opp til 25 deltakere pr kurs).
Det er som regel digitale kurs da etterspørselen er spredt i Norge, men det kan gjennomføres fysiske kurs ved tilstrekkelig lokal etterspørsel. Det antas at det kan bli satt opp et digitalt kurs i perioden september-november 2025.
Pris (oppdatert mai 2025): 3500,- pr deltaker (halv pris for lege/psykologistudenter, se eget punkt)
Inkludert i prisen er:
Intervjuet (inkludert fremtidige eventuelle oppdaterte versjoner som sendes til sertifiserte brukere)
To-dagers kurs
Sertifisering i etterkant av kurset (sertifiseringen er uten tidsbegrensning, ingen krav om oppfriskningskurs eller lignende)
Faglig/teknisk fjernsupport i etterkant av kurset
Eventuell kursholder-sertifisering for leger og psykologer (kan gjennomføres etter å ha blitt sertifisert bruker)
Dette er en veldig konkurransedyktig pris, da private/kommersielle tilbydere av verktøykurs på to dager som regel tar minst 11000,- pr deltaker.
Hvis det meldes på minst 10 personer på en gang (f.eks. fra et helseforetak eller en arrangør), så er prisen 3000,- pr deltaker. Samme pris gjelder da også for eventuelle "restplasser" på aktuelt kurs (opp til 25 deltakere pr kurs).
Det kan forekomme lokale kursutgifter på toppen av nevnt stykkpris (f.eks. på grunn av leie av lokale, lunsj, mine reiseutgifter osv.).
Lokal arrangør tar inn kurspris (min kursavgift + eventuelt arrangørutgifter).
Arrangør utbetaler (via eksempelvis "0% stillings-løsning" med skattetrekk) aktuell sum (kursavgift x antall deltakere + reiseutgifter).
Det er andre sertifiserte kursholdere i PRISM-5 i Norge. Men, pt, så vidt jeg vet, er det ingen som offentlig uttrykker at de tilbyr PRISM-kurs (utenom egen arbeidsgiver). Det kan være at noen av de sertifiserte kursholderne i fremtiden ønsker å oppgi kontaktinformasjon til seg selv på denne nettsiden ifm. tilbud om å holde kurs.
De som er PRISM-IV sertifiserte (papirversjon eller databasert) må delta på en workshop (ca. to timers varighet) for å bli re-sertifisert PRISM-5 bruker. Ta kontakt på integrertbehandling@gmail.com hvis det er behov for det.
Noen ganger kommer man ikke i gang med implementering av forskjellige grunner. På et senere tidspunkt kan forholdene ligge til rette for det, men det er en stund siden kurset. Da kan det hende at det frister med en oppfriskning, altså kortere, praktisk intro til intervjuet. Er det behov for det, ta kontakt på integrertbehandling@gmail.com og beskriv behov, samt eventuelt antatt undervisnings/veiledningstid det er behov for, for å avklare pris m.m.
Studerer du medisin eller tar profesjonsstudiet i psykologi, og snart skal begynne på- eller har begynt på 7. semester (4. året), så kan du melde deg på PRISM-5 kurs.
Dette passer eksempelvis godt i forløpet for psykologistudenter på UiO, ifm. gjennomføring av/ha gjennomført emnet PSYC4315, hvor du med dette kurset vil få økt innsikt i differensialdiagnostikk knyttet mye rusmiddelbruk.
Dere som er i denne målgruppen får halv pris på kurset, altså betaler du 1750,-.
Meld uforpliktende interesse for kurs her.
Du trenger en laptop du kan legge intervjuet på (åpne programmet, lagre i lokal mappe), da du skal teste intervjuet flere ganger under kurset.
For deg som jobber i et helseforetak
Arbeidsgiver må ha eller kjøpe inn en fri/åpen laptop til opplæringsformål, og eventuelt senere klinisk formål. Rutiner for håndtering og sletting av (rå)data gis det praktiske anbefalinger om på kurset, samt se punktet lengre ned på siden om oppbevaring, sletting av data etc.
Du kan også bruke privat laptop ifm. kurs, da dette ikke er klinisk virksomhet (ingen lagring av helseopplysninger), men opplæring.
Det går som nevnt ikke å legge dette på ordinære "lukkede" sykehus-laptoper pr i dag i noen helseforetak.
OBS: Får du en vanlig "lukket" sykehus-laptop utlevert, og får beskjed om at noen har lagt inn PRISM etter at du har bedt de om det, så er det sannsynligvis en sperre som hindrer deg i åpne intervjuet. Sjekke dette så fort som mulig før kursstart for å unngå overraskelser, og tydelig mindre nyttige kursdager.
Det er ingen begrensninger fra meg på om du vil ha PRISM-5 på en privat laptop til trening/opplæring, et aspekt som er også uavhengig av arbeidsgiver - da sertifiseringen følger deg personlig.
Kurset (fysisk kurs) jeg holder i dette er godkjent av Norsk psykologforening som vedlikeholdskurs for spesialister med 12 timer.
Kurset er godkjent for 2 år i perioden fra 11.11.2024 til 10.11.2026, dersom innhold og omfang er uendret.
Det vil innen juli 2025 bli sendt søknad om kursgodkjenning for digitale kurs.
Merknad: Kursgodkjenning (tellende timer) = sertifiseringsbevis. Altså, du må sertifisere deg for å få de tellende timene ref. godkjenning fra Psykologforeningen.
Leger og psykologer er hovedmålgruppe.
Etter at en lege eller psykolog har blitt sertifisert bruker, så kan vedkommende også sertifisere seg som kursholder, og holde samme type kurs som meg. Dette er inkludert i kursprisen.
Hvis det er enheter som vil satse på en større implementering, så kan også helse- og sosialfaglig utdannede med minst 4 års utdanning delta på kurs og bli sertifiserte brukere.
Senere under intern/lokal opplæring fra vår primær-målgruppe (leger og psykologer), så kan det også sertifiseres annet helse- og sosialfaglig personale med relevant videreutdanning og tilfredsstillende mengde erfaring med utredningsarbeid.
Hvis aktuell ansatt vurderes av leder å ikke ha tilstrekkelig erfaring med utredning, bør det tilbys veiledning og/eller opplæring på arbeidsplassen av lege eller psykolog hvis vedkommende skal delta på kurs og bruke verktøyet i klinisk arbeid.
Veileder om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (helsedirektoratet.no) beskriver det som en lederoppgave å sørge for at ansvarlige klinikerne har kunnskap og kompetanse til å utføre jobben på en faglig forsvarlig og god måte.
PRISM har retningslinjer/veiledning for hvordan svarene skal vurderes mange steder gjennom intervjuet, inkludert hyppighet og varighetskrav for symptomer, eksplisitte eksklusjonskriterier, og beslutningsregler for vanlige kilder til usikkerhet. Dette inkluderer oppfølgingsspørsmål og retningslinjer for å differensiere mellom selvstendige og rusmiddelinduserte symptomer / forventede effekter av ruspåvirkning og abstinens.
Dette skiller PRISM fra andre innholdsmessig sammenlignbare intervjuer tilgjengelig på norsk, det vil si SCID-5-KV og MINI 7.0.2.
Les mer: Forskjellene mellom MINI 7.0.2 (DSM-5), SCID-5-KV og PRISM-5
Intervjuet er programmert til å utforske relevante rusmidler (brukt over cut off) for de spesifikke psykiske lidelsene (effekter som kan gi symptomer lik den psykiske lidelsen som utredes). Rusmiddelscreening er plassert i begynnelsen av intervjuet, før delene som omfatter de ulike psykiske lidelsene, slik at rusmidler brukt over cut off integreres i delene om psykiske lidelser, for å differensiere mellom hva som "teknisk sett" er selvstendig eller rusmiddelindusert lidelse.
Det er intervjuet som vurderer diagnoser og avgjør hva som er relevante spørsmål, basert på hva som plottes inn - noe som dermed begrenser eller unngår klinikerbias i vurderingene. Videre brukes denne grundige utforskingen (informasjonen totalt sett, samt foreslåtte diagnoser) sammen med annen informasjon i de diagnostiske vurderingene og øvrig forståelsesgrunnlag.
Intervjuet anbefales brukt i Helsedirektoratets retningslinjer for ADHD og ROP (tidligere også i retningslinjene for depresjon og bipolar lidelse som er avpublisert). Videre er intervjuet fremhevet ifm. kliniske læringsformål for leger i spesialisering (se utdypende tekst: psykiatri VOP 007 og rus- og avhengighetsmedisin RUS 018).
Intervjuet er også blant annet vist til/anbefalt i Comorbidity of substance use and mental disorders in Europe (EUDA (tidl. EMCDDA), 2015), og i et vitenhefte og en rapport utgitt av VIVE (på vegne av Socialstyrelsen i Danmark, 2021). PRISM nevnes som ett av tre anbefalte diagnostiske intervjuer å bruke ifm. utredning av ADHD ved samtidig rusmiddelbruk, i en internasjonal konsensusartikkel (2018).
Lukket facebookgruppe for sertifiserte PRISM-brukere (be om medlemskap på siden): PRISM forum.
I en utredning må det innhentes relevant informasjon fra kilder, for å sikre tilfredsstillende vurderings/forståelsesgrunnlag. Det kan være andre hoved- eller flere delforklaringer på (deler av) lidelsesuttrykket i perioder med mye (nylig) rusmiddelbruk.
I DSM-5 brukes ordet "independent" (selvstendig), mens i ICD-11 brukes ordet "primary" (primær).
Begge uttrykkene har sine språklige sårbarheter med tanke på assosiasjoner om kausalitet. "Selvstendig" kan høres ut som at en tilstand eksempelvis ikke har noe kausalitet assosiert med tidligere mye rusmiddelbruk (eller noe annet). Det er ikke intensjonen, noe som er poengtert av APA i DSM-5-TR (2022, s. 25): "The use of "independent mental disorder" should not be construed to mean that the disorder is independent of other potential causal factors". Mens "primær" kan høres ut som noe forekom før noe annet, eller at det antyder en rangering (viktigere eller mer alvorlig enn noe annet).
Det er viktig å unngå automatiske, entydige konklusjoner hvor mye rusmiddelbruk ansees som eneste årsak. Eller generelle oppfatninger om at eksempelvis nylig/tidligere mye rusmiddelbruk (noe "rusutløst") aldri har noen sammenheng med det som senere diagnostiseres som selvstendige psykiske lidelser. Det er en risiko for at slike oppfatninger/holdninger kan bli styrket med uttrykket "rusmiddelindusert", som oppsummert i en artikkel av Bramness et al (2024):
"While we acknowledge the contributing effect of substance use in such cases, we find it problematic that other contributing factors, such as personal disposition, life events, difficult circumstances, and poor coping behavior, are ignored...The evidence of drug-induced disorders being completely or for the most part caused by drug use is at best speculative and lacks scientific basis and may lead to less than optimal treatment and a worse outcome for vulnerable patients."
Det er understrek på de delene hvor intervjuet er lagt opp til å gjøre differensialdiagnostikk jf. DSM-5, for relevante rusmidler brukt over cut off. Det er de delene som skiller seg ut faglig sett, fra sammenlignbare intervjuer.
Rusbrukslidelse (mild, moderat, alvorlig)
Alvorlig depressiv episode (eventuelt med blandede (maniske) trekk eller m/ engstelse)
Vedvarende depressiv lidelse
Manisk og hypoman episode (eventuelt med blandede trekk)
Cyklotymi
Psykotiske lidelser (Schizofreni, Schizofreniform lidelse, Schizoaffektiv lidelse, Psykotisk lidelse (NOS), Psykotisk lidelse på grunn av medisinsk tilstand, Vrangforestillingslidelse, Kort psykotisk episode)
Stemningslidelse med psykotiske symptomer
Panikklidelse
Agorafobi
Sosial angstlidelse
Spesifikk fobi
Generalisert angstlidelse
Tvangslidelse
PTSD (eventuelt med dissosiative symptomer)
Spiseforstyrrelser (Anoreksi og Bulimi)
PF (Antisosial og Borderline)
ADHD
Gambling
Implementerbarhet av PRISM-5 avhenger av en rekke faktorer, blant annet:
Deltakers...
...motivasjon for å endre/forbedre egen differensialdiagnostisk praksis, inkludert ønske om mer "skjerpede" vurderinger av mulig forhold mellom mye rusmiddelbruk og symptomer (nedsatt funksjonivå).
...motivasjon, overskudd og tid til å bli kjent med intervjuet i etterkant av kurset (få tilfredsstillende praktisk arbeidsflyt med noe stort og nytt). Intervjuet bør brukes mer enn et par ganger i året med tanke på å få etablert god arbeidsflyt.
...tid tilgjengelig i daglig arbeid til å sette seg inn i alle relevante aspekter i pasientenes liv - assosiert med differensialdiagnostikk.
Altså grundige nok utredninger (les flerfaglig informasjonsinnhenting fra flere kilder). Påstand til refleksjon om utredning av ROP-lidelser: "Det er bedre å være litt for grundig noen ganger, enn for tilfeldig på når du er grundig nok - gitt gjennomførbarhet". Det kan være lurere å "maksimere" flerfaglig innhold og tiltak i utredningspakken, og vurdere hva som evt. fremstår unødvendig/overflødig/ikke-gjennomførbart i det enkelte kasus, enn å ha lite i utredningspakken - hvor spekulasjon og ulike bias i stor grad kan styre type informasjonsinnhenting (tilfeldigheter, feilvurderinger).
Enhetens eller avdelingens faglige ambisjoner om...
...- og endringsvillighet til å øke kompetanse på differensialdiagnostisk praksis, inkludert tilrettelegge for at de ansatte kan få sertifisert seg, samt bli "godt nok" kjent med intervjuet (før klinisk bruk).
..., hvis det er utilstrekkelige rammebetingelser: Forbedre klinikernes arbeidsvilkår med tanke på tid tilgjengelig for implementering og utredning. Utredning av ROP-lidelser er som regel ikke en "quick fix - samlebåndsaktivitet".
...å faglig oppgradere/revidere enhetens utredningspakke (rutiner, prosedyrer).
...betalingsvillighet (og mulighet) for lisenser på Blaise, programmet som PRISM er utviklet i. Les om det nedenfor under "Brukerlisens: Blaise4.8".
I PRISM er intervjuets logikk (ruting av spørsmål, skåring) utviklet i et dataprogram som heter Blaise. Det vil si at etter et svar er registrert, genererer programmet neste relevante spørsmål, basert på foregående responser. Intervjuer leser derfor kun spørsmålene som dukker opp på skjermen, og behøver ikke lete eller huske noe, for å vite hva neste relevante spørsmål skal være.
I intervjusituasjonen er det kun intervjuer som ser skjermen, med andre ord egner PRISM seg ikke til selvutfylling.
Ved starten av intervjuet haker du av hvilke deler (diagnoser) du ønsker å utforske. Du kan velge alle eller spesifikke deler. For eksempel bare gå gjennom delene om rus-screening, depresjon og psykose, for å få gjennomført aktuell differensialdiagnostikk.
Du får til slutt en liste med foreslåtte diagnoser (hvis respondenten tilfredsstiller kriteriene til en eller flere, i gitte tidsperioder):
Før siste 12 måneder
Siste 12 måneder
Noen diagnoser kan forekomme for siste 30 dager.
Du bør gå manuelt gjennom intervjuet for å sjekke bekreftede kriterier i forbindelse med journalføring av foreslåtte diagnoser, for en tydeliggjøring av hvilke tidsperioder det er snakk om, eventuelt hvilke kriterier som er bekreftet m.m. Altså, en beskrivelse som underbygger foreslåtte diagnoser (gitt at det er noen), eventuelt i tillegg beskrivelse av subterskel problemområder eller annet relevant.
Les også: Forslag til mal for journalføring
Gode, brede ROP-relaterte utredninger tar tid, spesielt i sammensatte kasus (med langvarig lidelse og varierende lidelses(ut)trykk), og i x antall tilfeller ulike varianter av gjennomføringsutfordringer under utredningen.
Grundigheten og systematikken er intervjuets største styrke, spesielt i de delene som kan legge opp differensiering. Men, det kan innebære en viss tidsbruk i noen tilfeller. Dette kan true gjennomførbarheten for enkelte med tanke på arbeidsvilkår - som kan variere veldig mellom ansatte med samme type stilling i eksempelvis en poliklinisk kontekst. For noen klinikere går det fint, for andre er det veldig problematisk.
En annen side av dette er at ustrukturert og mer tilfeldig utredning av ROP-lidelser kan gi dårligere/utilstrekkelig informasjon og ta lengre tid, enn om PRISM hadde blitt brukt til samme formål. I andre tilfeller kan implementeringsvillighet handle om andre ting, for eksempel personlige overbevisninger og preferanser/vaner.
For personer med rusmiddelproblemer med planlagt innleggelse på en døgnenhet, for blant annet eller kun utredning, så er det etter mitt skjønn betydelig færre argumenter for hvorfor PRISM ikke bør være en del av utredningspakken, som standardintervju eller bruk avhengig av problemstillinger i det enkelte kasus.
Tidsbruk er en sårbarhet med tanke på gjennomførbarhet, først og fremst ved poliklinisk utredning, og til dels ved oppsøkende virksomhet. Da er det viktig å få tak på tilstrekkelig informasjon til å vurdere hvilke deler (diagnoser) du ikke vil gå gjennom i det enkelte intervju, da det kan positivt påvirke total intervjutid i stor grad. Da kan ROP-screen, sammen med annen informasjonsinnhenting, være en nyttig tilnærming for bedre treffsikkerhet på hvilke deler du ønsker å gå gjennom i PRISM.
Implementerings-betraktninger fra en lege knyttet til dette, etter å ha deltatt på kurset:
"Min egen mening er at man langt på vei kan benytte ROP-screen i basiskartlegging...for deretter å ta en samlet beslutning om hvilke moduler i PRISM-5 man da skal gå videre med for å gjøre god differensialdiagnostikk. Jeg tror den eventuelle forskjellen i tidsbruk innhentes av bedre kvalitet i utredningen."
Praktiske tips og erfaringer: Bruke PRISM i poliklinikk
Hvis du velger å gå gjennom alle deler (diagnoser) i intervjuet med en pasient som har hatt mye rusmiddelproblemer gjennom livet (f.eks. brukt tre eller flere rusmiddelkategorier over cut off i rusmiddelscreeningen), så pleier et intervju å ta 140-200 minutter (som regel over 3-5 sesjoner), og noen ganger mer eller mindre tid (kan være stor variasjon i det enkelte tilfelle, og det avhenger også eksempelvis av antall bekreftelser - da det kan utløse flere relevante spørsmål).
Du velger selv hvilke deler du vil gå gjennom i det enkelte intervju, som kan prege tidsbruk i stor grad.
Her er noen tips som kan dempe tidsbruk:
Vurdering av rusdiagnoser: Du vil ofte spare mye tid på å ikke ta med delen som kun tar for seg vurdering av rusdiagnoser (seksjon 3), som nevnt ovenfor. Den tar for seg diagnostikk for både siste 12 måneder og livstid, for alle rusmidler over cut off i seksjon 2. Derfor er denne delen den potensielt største "tidstyven" (generelt og i forhold til nytteverdi), hvis respondenten har brukt rusmidler i mange ulike rusmiddelkategorier, eksempelvis fordelt på flere perioder i livet. Denne seksjonen trenger du heller ikke for å få gjennomført differensialdiagnostikken i intervjuet. Vurdering av rusdiagnoser for siste 12 måneder vil du antageligvis ofte håndtere greit uten å bruke denne seksjonen i PRISM.
To personlighetsforstyrrelser: Delene om borderline og antisosial PF antas unødvendige hvis du skal gjøre en ordentlig, bred vurdering av personlighetsfungering og personlighetsforstyrrelser, med blant annet screeningverktøy som PDS-ICD-11 og diagnostiske intervjuer som SCID-5-PF eller SCID-5-AMPD modul 1.
Selvmord: Det er en liten del med spørsmål om selvmord (seksjon 9), som også skal være unødvendig å bruke - da du følger opp slike problemstillinger ellers på en faglig forsvarlig måte.
Gambling: Delen om pengespill (gambling) har lav cut off med tanke på å bli screenet inn i seksjonen: Spør om mulige pengespillproblemer før oppstart av intervjuet, eksempelvis ved hjelp av GDIT, for å avgjøre om seksjonen bør tas med.
Et viktig aspekt med tanke på opplevd brukervennlighet: Det anbefales at sertifiserte intervjuere bruker litt tid på å bli godt kjent med intervjuet (oversikt, oppsett), for å få en god praktisk og faglig arbeidsflyt.
Dette er ikke dokumenter som blir scannet i journal, kun hjelpemidler under intervjuet.
Alkoholenheter (sist oppdatert 19.03.24) (deles ut til pasienten der intervjuet ber om det, ifm. rusmiddelscreeningen)
Eksempler på pengespill (sist oppdatert 10.09.24) (deles ut der intervjuet ber om det, i gambling-seksjonen)
Rusmiddel- og medikamentliste (sist oppdatert 31.05.19) (deles ut der intervjuet ber om det, ifm. rusmiddelscreeningen)
Tidslinjer (sist oppdatert 31.05.19) (gjennomføres av intervjuer, ifm. rusmiddelscreeningen)
PRISM er utviklet i Blaise 4.8, et type spørreskjema-programvare som eies av Statistisk sentralbyrå i Nederland (CBS).
Det skal tas en sjekk på muligheten til å konvertere intervjuet til Blaise5, da Blaise4 på flere måter er utdatert programvare. Men, intervjuets algoritmer/flyt og skriftlige innhold være det samme uansett Blaise-versjon. Lisensprisene for Blaise 5 omtrent det samme som for Blaise4 (se eget tema nedenfor om lisenspriser og bestilling).
I Norge er det ellers, i hovedsak, Statistisk sentralbyrå (SSB) som bruker Blaise.
Les mer: Introduksjon til Blaise
Teknisk informasjon: Oversikt over filtypene i Blaise4, flere av de brukes til PRISM-5
Hver enhet eller avdeling i offentlig helsesektor som melder på deltakere, bør så tidlig som mulig etter påmelding, kontakte lokal IKT, for å informere om at det er behov for å installere og ta i bruk et nytt elektronisk kartleggingsverktøy (her PRISM-5) innen kort tid. Det kan være til en test-pc under kurset og/eller i forbindelse med senere klinisk bruk.
Det anbefales at alle helseforetak og aktuell IKT-samarbeidspartner finner raske praktiske løsninger, slik at nåværende/umiddelbart behov i daglig utredningsarbeid med PRISM-5 ikke hindres. I slike prosesser er det ingen som tjener på å ha lokale "(makt)kamper"/stillingskriger mellom relevante lovverk, ulike roller og behov (nekte/hindre noe), da det øker risikoen for økt "skygge-IT" virksomhet. Eksempelvis informasjons-sikkerhetsleder eller personvernombud som er "teknisk prinsippfast" VS klinikere som vil utøve godt klinisk arbeid. Kort og forenklet oppsummert om potensiell fag og juridisk konflikt:
IKT/PV: "Klinikerne får ikke lov til å bruke disse løsningene, de må stoppes".
Klinikerne: "IKT/PV hindrer oss i å få opplæring og gjøre faglig forsvarlige, gode utredninger"
Økonomi og tilgjengelige personellressurser pleier også å prege hvor norm-optimaliserte forhold det er mulig å ha til enhver tid i et helseforetak.
Kort og enkelt oppsummert, hva dette koker ned til: Det finnes ikke verken 100% IKT-sikkerhet og det finnes ikke 100% sikker/entydig klinisk god praksis, hvor alle parter bør jobbe sammen for å optimalisere hjelpetilbudet til pasientene.
Jeg har ikke opplevd, sett, lest eller hørt noe siden 2013 om at måten "PRISM i Blaise" (Blaise 4.8) har blitt forvaltet på, på den enkelte arbeidsplass (offentlig og private/ideelle som har avtale med RHFene), har utløst misbruk eller lekkasje av helseopplysninger eller innsynsproblematikk.
Lokal installering: I en del tilfeller, avhengig av en enkelte organisasjon, så er den mest effektive og rimeligste løsning å kjøpe inn en åpen/fri laptop, som du/enheten kan legge til ting på uten hindringer. Det er åpenbart suboptimalt med tanke på forvaltning knyttet til personvern og informasjonssikkerhet. Men i enkelte helseforetak er det oppgitt ganske store summer for å IKT-utrede selv små, ny programvare, gjerne med vurderingsprosesser på opp til 1-2 år. De fleste(?) helseforetakene har verken økonomi eller ressurser til å tilgjengeliggjøre nye ting når klinikerne trenger noe umiddelbart/nå. Da er den praktiske løsningen å legge til rette det "nest beste" for de som faktisk skal hjelpe pasientene.
Den enkelte enhet kan gjøre innkjøp av laptop selv. Det må prinsipielt ikke gjøres for enhver pris via regionalt IKT-foretak (hvis de nekter å gi ut det), selv om innkjøpsavtaler ideelt sett skal prioriteres.. Gjøres innkjøpet av laptop via regional IKT, som er det optimale, så informer om at det ønskelig at laptopen krypteres, og at det settes opp passord for innlogging på den.
Anbefalt internkontroll knyttet til laptop-bruk gjennomgås på kurset.
Det er ikke behov for å installere programvare; Blaise-filene som brukes til å kjøre intervjuet ligger klart til bruk i PRISM-mappen. Det er kun lagring lokalt i mappen, og du trenger ikke å være koblet til internett under bruk av intervjuet, kun når du eventuelt laster ned nye PRISM-versjoner.
På server: Intervjuet/mappen kan legges på server ("lukket område"), hvor det rigges rutiner for tilgangsstyring, rutiner for å legge til oppdaterte versjoner m.m.
Hvis du opplever samarbeidsutfordringer med lokal IKT angående dette, så kan du anbefale de å ta kontakt med undertegnede, så vil de bli gitt grundig informasjon om hvordan det anbefales at dette løses raskt. Lokal/regional IKT-forvaltning kan ikke være et hinder for god faglig (forsvarlig) praksis. Klinikernes hjelpemidler må være "teknisk klargjort" når de har behov for hjelpemidlet, enten det er til kurs eller for klinisk bruk, kort oppsummert.
Det finnes ikke et nasjonalt offentlig organ som kan kreve at et RHF eller HF skal tilrettelegge for- og betale (regionalt IKT-foretak) for bruk av ny programvare i lukket klinisk system. Derfor må denne problemstillingen løses fortløpende i offentlig helsevesen, inntil regional IKT i hvert sitt RHF legger til rette en løsning for helseforetakene, som er prisgunstig (at det er budsjett til å betale for det og at prisen fremstår fornuftig i forhold til mengde bruk av intervjuet).
En eventuell ROS-analyse med tanke på å få lagt intervjuet i lukket system, hvis utført av regionalt IKT-foretak & sentralt i et HF, burde ikke ta urimelig lang tid og ha en pris er rimelig i forhold til størrelse på tiltaket, da det er til hinder for god klinisk praksis og implementerbarhet (mange måneder, år). Det er høy risiko for at implementeringsprosesser kan stoppe opp opp helt, hvis dette er IKT-prosesser som tar veldig lang tid.
Å få PRISM-5 installert/tilrettelagt er erfaringsmessig mye mer tidseffektivt og billigere i institusjoner/organisasjoner utenom helseforetakene.
Blaise/PRISM er Windows-basert, og krever lite ytelse fra hardware. Intervjuet kan fungere på mac, men da trenger du mac-software som kan kjøre windowsprogrammer, for eksempel Parallels desktop.
PRISM-5 kan teknisk sett oppdateres til en nyere Blaise-versjon, kalt Blaise5. Det vil ikke endre det praktiske oppsettet/brukervennligheten nevneverdig er inntrykket mitt. Men, layout ser åpenbart mer moderne ut, og det kan gjøre intervjuet gjennomførbart på nettbrett og muligens telefon. Rettighetshaver har pr i dag ingen planer om å konvertere PRISM-5 i Blaise4 til Blaise5. Det Jeg har inntrykk av at grunnen til at dette ikke er gjort enda handler om ressurser (personale og økonomiske midler, og fra 2025 mer usikkerhet om finansiering med Trump-administrasjonens endringer). Pris for å konvertere til Blaise5 undersøkes nå (juni 2025).
Jeg har sendt en henvendelse til CheckWare (CW), om de ønsker å legge til PRISM, slik at intervjuet er tilgjengelig i to digitale varianter (Blaise og CW). CW har pt ikke gjennomført et forarbeid som kan gi en konklusjon på om de skal integrere intervjuet i deres løsning. De er positive til det, men det må vurderes kostnads/ressursbelastning (kost-nytte) for CW, om de skal ta et slikt prosjekt. Intervjuere som ønsker PRISM-5 i CheckWare eller andre kommersielle verktøyplattformer bør kontakte sin leverandør for å melde etterspørsel, da det er hovedgrunnen til at leverandører ønsker å bruke ressurser på å integrere spesifikke verktøy.
Hvis PRISM-5 blir tilgjengelig på flere plattformer i fremtiden, så tenker jeg at det er viktig at det fortsatt finnes eflere plattformer med intervjuet. Altså, ideelt sett at interesserte i verktøyet ikke er avhengig av én leverandør for å få tilgang til intervjuet.
Under kurs og sertifiseringsprosessen trenger du ikke lisens på Blaise.
Det må bestilles brukerlisenser.
CAPI: Lokal installering (laptop) eller på server: 190 Euro pr PRISM-bruker/lisens for 12 måneder.
Lisenser bestilles ved å sende e-post til blaiselicenses@cbs.nl
Oppgi lisenstype og antall. Du trenger ikke foreta deg noe teknisk i PRISM-mappa knyttet til lisensbestilling, dette er en juridisk-økonomisk formalitet.
Relevant kost-nyttevurdering, pris som isolert faktor:
Sammenligner du kun stykkpris for SCID-5-KV i CheckWare og PRISM-5 CAPI lisens, så vil ca. 16 SCID-intervjuer pr år pr kliniker tilsvare lisensprisen på Blaise pr kliniker. Utover å sammenligne pris, så er dette (ideelt sett, først og fremst) et "faglig kost-nytte spørsmål" (antatt antall PRISM-intervjuer pr kliniker pr år og intervjuets nytteverdi i det enkelte kasus).
Det er ikke lisenskostnad eller stykkpris på PRISM, kun lisens for bruk av Blaise - som PRISM er utviklet i.
Annet relevant
Sertifiserte brukere får gratis tilsendt oppdaterte/vedlikeholdte versjoner av PRISM-5.
Jeg har ingen økonomisk gevinst av Blaise-lisenser, og har heller ingen myndighet til å bestemme hvilke lisenspriser Blaise har. Dette er kun videreformidling av deres virksomhet, utover avklaring om gratis lisens ifm. opplæring.
Videre har jeg heller ingen kontroll over- eller noen rolle på vegne av Blaise knyttet til den enkelte enhets lisensbestillinger. Det er den enkelte enhet/institusjon sitt (juridiske) ansvar å bestille dette ifm. klinisk bruk.
Det har i mange år, frem til høsten 2024, vært særdeles gunstig good will fra Statistisk sentralbyrå i Nederland, hvor typisk antall brukere pr enhet (1-2 personer) har gjort at det ikke har vært noen lisenskostnader for å bruke Blaise. De er en offentlig tjeneste, og det kan være at internkontroll, juridiske aspekter m.m. de siste årene har gjort at slike ordninger må fjernes (prinsipielt kan en si at norske PRISM-brukere har fått noe gratis som tilhører offentlige myndigheter i Nederland).
Derfor må de som ikke har betalt for Blaise-lisenser tidligere, bestille lisens(er) nå, hvis dere skal fortsette å bruke PRISM-5. Blir intervjuet brukt uten å betale for Blaise-lisens, så er det i praksis stjeling (lovbrudd).
Psykologforeningen har anbefalinger om dette, som er i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets redegjørelse:
Testresultater (omregning av direkte svar til råskårer/skalerte skårer) samt testrapport (sammenstilling av resultatene inkludert analyse og tolkning av resultatene) scannes/lagres i pasientens hovedjournal.
Når det gjelder rådata anbefales det at pasientens direkte svar lagres i relevant sidesystem (testcomputer eller annet relevant medium som er en del av journalsystemet). Det er viktig å påpeke at det i et testopptak ikke er nødvendig å nedtegne alt pasienten sier. Det er opp til psykologen som tar opptaket å vurdere hvilke responser som er tilstrekkelig å nedtegne for å kunne gi en fyllestgjørende skåring.
Ved spørsmål om utlevering anbefales å utlevere
- Kopi av testresultater og testrapport.
- Ved krav om utlevering av rådata anbefales det at du gir kopi av testsvar, men ikke testspørsmål og stimulusmateriale.
- Både psykologer og pasienter bør være informert om at testforleggere kan gå til rettslige skritt mot alle som sprer informasjon som kan ødelegge testens integritet.
I praksis vil dette for PRISM-5 bety at du må journalføre foreslåtte diagnoser, for eksempel bekreftede kriterier og annen relevant informasjon. Det gjøres manuelt i aktuelt journalsystem.
Etter at alt det relevante er journalført, så må intervjuet slettes fra PRISM så fort det er anledning til det. Dette er i praksis også en konklusjon på at det ikke er ytterligere behov for å endre råskårer. Slike sletterutiner er viktig for å unngå vedvarende lagring av rådata i "sidesystemer".
Det kan fort bli uoversiktlig, samt manglende kontroll på hvor- og hvor mye helseopplysninger som er lagret ulike steder, og hvem som har (hatt) ansvar for å slette de). Altså vedvarende lagring i ulike "sidesystemer" uten tydelig sletteprosedyre (hvem, hva, når) innebærer generelt en datasikkerhetsrisiko.
Vis i PRISM-journalnotatet til at du/enheten har slettet originalintervjuet (rådata) i tråd med rutiner knyttet til nevnt rasjonale. Denne måten å håndtere data i PRISM-5 på vurderes å være i harmoni med ovennevnte anbefalinger på nettsiden til Psykologforeningen (2016) og Helse- og omsorgsdepartementets vurdering av dette i 2015.
Det må sørges for skriftlige rutiner for tilgangsstyring, lagring og sletting ifm. klinisk bruk (enten det er lokal lagring eller på server), så lenge / frem til institusjonen du jobber for har andre, sentralt etablerte rutiner. Noen forslag:
Laptop eies av arbeidsgiver (enten det er bruk av av intervjuet lokalt/server).
Enhetsleder har oppdatert liste over hvem som har tilgang til laptop (ved lokal lagring) på enheten (er det bare sertifiserte PRISM-brukere på enheten, eller brukes samme laptop til f.eks. andre tester av annet personell på samme enhet?) (tilgangsstyring)
Legges intervjuet på server må det settes opp en tilgangsstyring, hvor kun sertifiserte brukere har tilgang til mappen.
Passord for innlogging på laptop, kun kjent for aktuelle brukere.
Laptop kobles ikke til et nettverk/internett. Unntaket er ved oppdatering av PRISM/Blaise, eventuelt andre kartleggingsverktøy og klinisk programvare, samt nødvendige oppdateringer av Windows og annen relevant programvare – eksempelvis antivirus.
Koble f.eks. laptop en gang i måneden til internett for å se om aktuell programvare gir uttrykk for (automatisk eller manuell sjekk på) oppdateringsbehov.
Ved lokal lagring: Laptop låses i et arkivskap på enheten når den ikke er i bruk. Leder har oversikt hvem som har tilgang til skapet / tilgang til nøkkel.
Antivirus installert.
Hvis nødvendig: Kun 1-2 dedikerte minnebrikker tilknyttes laptop, kun for å oppdatere relevante filer for «drift» av Blaise og PRISM, eller annen relevant/nødvendig programvare. Dette kan være aktuelt hvis helseforetaket har sperre som hindrer nedlasting av intervjuet til aktuell laptop.
Den er kun den enkelte PRISM-bruker som kan- og må slette egne opprettede intervjuer ("rådata"), etter at nødvendig info er journalført.
Intervjuer kan kun endres ifm. at pasienten har kommet med nye opplysninger, eller det har vært en misforståelse tidligere. Altså du kan ikke gå inn i intervjuet og endre noe på bakgrunn av egne antagelser om noe - det må eventuelt journalføres som relevant opplysning i etterkant av intervjuet.
Endring av opplysninger i intervjuet er det kun den som har opprettet intervjuet som kan gjøre, eventuelt annet personell som er involvert i aktuelt intervjugjennomgang. Eventuelle endringer i etterkant av fullført i intervju, som har vært en avklaring med aktuell pasient, bør journalføres, inkludert en beskrivelse av bakgrunn for endringen.
Laptop bør krypteres (kan klargjøres av IKT).
Den enkelte PRISM-bruker skal ikke gå inn på intervjuer i PRISM-mappa som en selv ikke har opprettet, med mindre det er praktiske grunner til det, eksempelvis avtale om at en kollega fortsetter på et påbegynt intervju.
Hvis en ved et uhell går inn, gå rett ut igjen (ser svært lite data på første skjermbilde; ingen helseopplysninger)
Hvis laptoper byttes ut eller skal brukes til noe annet annet/nytt:
Slett (alle) PRISM-mappe(r).
Hvis du i ditt foretak har IKT-støtte: Be IKT om å håndtere slette/renskeprosess, eller sørg for formatering selv.
Det anbefales at en/flere har ansvar for å sørge for å få satt intern (skriftliggjort) standard, enten leder eller en ansatt oppgitt av leder.
Lag en kort intern «veileder» (internkontroll) på enheten / avdelingen for hvordan dette skal vedlikeholdes / gjennomføres (hvem er ansvarlig for hva, hva skal gjøres når av hvem).
Les mer om temaet: Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren (Helsedirektoratet)
PRISM ble utviklet av professor Deborah Hasin og hennes gruppe ved Columbia University og New York State Psychiatric Institute tidlig på 1990-tallet.
PRISM-IV
Oversettelse til norsk papirversjon ble gjennomført av Valborg Helseth (psykiater) i 2006. Bearbeiding til elektronisk PRISM-IV-versjon ble gjort av Eline Borger Rognli (psykologspesialist, forsker), med hjelp fra Peter Krajci (medisinsk faglig rådgiver), i samarbeid med en programmerer. Det var fortløpende samarbeid med Hasin og kollegaer for å kvalitetssikre ny oversettelse til norsk. Senere ble det utgitt flere oppdaterte IV-versjoner med fokus på teknisk vedlikehold og på detaljnivå språklige oppdateringer. Siste IV-oppdatering ble gitt ut mai 2017. Frem til 26.06.19 ble det sertifisert 147 brukere av norsk PRISM-IV.
PRISM-5
Norsk PRISM-5 ble i 2018-2019 faglig og teknisk klargjort av undertegnede, samt pilotert av en gruppe personer som kjenner PRISM godt.
Ny oversettelse ble gjort av Ganesa tekst, samt at Jørgen Bramness (forsker, psykiater) og Eline Borger Rognli (forsker, psykologspesialist) oversatte samme tekst hver for seg, og til slutt gikk de to gjennom alle tre versjoner for en endelig oversettelse. Avslutningsvis gjennomgått av meg.
Det ble innhentet rusmiddel- og medikamentnavn samt kallenavn til vurdering, fra ulike aktører og personer i Norge: Antidoping Norge, Legemiddelverket, Tollen og Rustelefonen. Det ble også gitt innspill på dette av Jørgen Bramness, Morten Brodahl og Jeanette Rundgren. I senere tid har jeg oppdatert disse listene med tanke på nye medikamenter som har kommet.
Intervjuet ble før ferdigstilling testet mange ganger av PRISM-IV sertifiserte brukere som er godt kjent med intervjuet, for å luke ut eventuelle tekniske feil, justere estetikk/oppsett, språklig sjekk og faglige tilbakemeldinger. Testerne har vært Silje Kristin Nilsen (spesialsykepleier i rus, avhengighet og psykiske lidelser) og Kristin Sigtbakken Holm (psykiatrisk sykepleier). Videre har det blitt testet av Rebecca Östman, Sindre Nymoen, Kjetil Kaasin, Alice Andreaa Aldea og Britta Waldenstrøm (alle psykologer/psykologspesialister). Siste runde med testing ble gjort av et knippe personer som har holdt PRISM-kurs: Eline Borger Rognli(psykologspesialist) , Nina Bekken (psykologspesialist) og Lars Linderoth (psykiater, spesialist i rus- og avhengighetsmedisin). Undertegnede har ledet arbeidet med å tilpasse og ferdigstille intervjuet.
Intervjuet ble lansert i mai 2019, hvor Nasjonal kompetansetjeneste ROP hadde rettighetene frem til januar 2025.
Se også: Ny oppdatering av verktøy for utredning av ROP-lidelser (Dagens medisin, 2019)
Pr 22.03.24 har blitt sertifisert 152 brukere av norsk PRISM-5.
Jeg har fra 07.05.25, etter avklaring med rettighetshaver Deborah Hasin, hatt distribusjonsrett og faglig ansvar for PRISM-5 i Norge.
Det er ingen tidsbegrensning på tilgang til å bruke intervjuet etter at du har blitt sertifisert bruker.
Sykehuset Innlandet/NKROP hadde distribusjonsrett og nasjonal faglig forvaltning av verktøyet fra våren 2013 til 06.01.25. Helse Sør-Øst besluttet i januar 2025 at denne forvaltningen skulle avsluttes uten å overføre det til en annen part. En konsekvens av den beslutningsformen ble at intervjuet i flere måneder var uten offisiell forvalter i Norge, frem til 07.05.25.
Diagnosing Prescription Opioid Use Disorder in Patients Using Prescribed Opioids for Chronic Pain (2022)
Test-retest reliability of DSM-5 substance disorder measures as assessed with the PRISM-5 (2020)
Criteria and Concurrent Validity of Adult ADHD Section of the PRISM-IV (2015)
Feasibility of the PRISM-IV in a Norwegian acute psychiatric ward (2012)
Diagnosis of Comorbid Psychiatric Disorders in Substance Users Assessed With the PRISM-IV (2006)
Diagnosing comorbidity: concepts, criteria, and methods (2004)
PRISM-IV: phenomenologically based diagnosis in patients who abuse alcohol or drugs (1998)