Implementering

Når det gjelder å endre noe, forbedre, eller gjøre noe nytt, så må de involverte må være klare for det, ønske det, og det må være økonomisk og ressursmessig gjennomførbart. Det må være en tydelig ledelsesforankring, vilje/tro på det og støttefunksjoner på plass før implementeringsprosesser settes i gang. 

Det er dog mulig å legge til rette en intern og/eller tverretatlig, "forenklet"  implementeringsprosess, uten ekstern støtte (les mer om opplæring).

Vellykket implementering av IDDT-modellen krever en strukturert og planlagt prosess. Men det er gjennomførbart, og fordelene er mange (men ikke nødvendigvis umiddelbart synlige), blant annet:

En enhet eller flere enheter på tvers av etater, som er interessert i å implementere IDDT, må utarbeide en plan (dels hver for seg, og noe sammen) for opplæring og veiledning.

En tverretatlig arbeidsgruppe bør være ansvarlig for planleggingen, slik at interessene til alle tjenester og ansatte blir inkludert i prosessen.

Hva kjennetegner en god implementeringsprosess?

En god implementering går over flere steg (ref. implementere.no):

I. Forberede

II. Planlegge

III. Implementere

IV. Videreføre

Steg 1: Utforsking

Innledningsvis er det noen viktige spørsmål, som kan avklare om det skal vedtas å bruke ressurser på å (videre)utvikle IDDT-orienterte tjenester:

Når det er vedtatt å bruke ressurser på dette, dukker det gjerne opp nye spørsmål, for eksempel:

Støttemateriale til implementeringsprosessen: Implementing IDDT. A step-by-step guide to stages of organizational change

Se også: Verktøy for deg som jobber med kvalitetsforbedring

Dynamikken mellom tjenestene

Godt samarbeid og profesjonsuavhengig, tverretatlig forståelse av stadiebasert tilnærming er essensielt for å yte god integrert behandling, hvor rusmiddelproblemer og psykiske problemer (samt andre problemområder) må behandles samtidig (ikke sekvensielt eller parallellt). Se også IDDT-plakaten for mer informasjon.

Det kan være mange relevante parter som er involvert i en persons liv i samme tidsrom, som må jobbe løsningsorientert og dynamisk. Dynamikken mellom ulike behov og tiltak i samme tidsrom kan virke positivt på hverandre. Dette indikerer tydelig at reelle kost-nyttevurderinger avhenger av flere faktorer, utover å vurdere dette isolert mot hva som kun er tilbudt innenfor egen tjeneste/foretak

Det er viktig at samhandling og forståelse av IDDT-modellen vies mye oppmerksomhet fra ledere og ansatte, på tvers av tjenester internt, og etater i mellom. Formelle og generelle, lite konkrete samarbeidsavtaler mellom etater holder ikke, spesielt ikke hvis de som jobber i tjenestene ikke har tilstrekkelig følelse av å ville dra i samme retning, og jobbe stadiebasert over tid, på tvers av type kasus.

Et mulig tiltak er å organisere lokale fora (spleiselag) på tvers av etater hvor flere enn ledere møtes, gjerne flere ganger i året. Det kan være et tillegg til- eller et alternativ til tverretatlig implementeringsprosess. 

Her kan for eksempel et DPS eller FACT-team sitt nedslagsområde avgjøre antall kommuner og spesialisthelsetjenester som er involvert i det enkelte lokale nettverk. Der kan etatene sammen ha fokus på hva som fungerer, samt tjenesteforbedring og strukturelle problemer - både dynamikken tjenestene i mellom, og tjenester som den enkelte etat har formelt ansvar for. Altså, status positive og negative trender siste tid. I tillegg kan den enkelte etat informere om "siste nytt" i deres tjenester (lovverk, organisatoriske endringer, rutiner etc), samt at ansatte på tvers blir mer kjent (med hverandres arbeidshverdag) utenom ordinære møter med konkrete kasus. En slik tilnærming er i samsvar med det ene nivået i Helsefelleskap som heter Faglig samarbeidsutvalg.

Steg 2: Før opplæring

I innledende fase er det flere aspekter å avklare, for eksempel:

De ansvarlige for IDDT-opplæringen i enheten må finne en egnet instruktør eller kursholder for å sikre at temaene som gjennomgås, er relevante for implementeringen av IDDT, og at de dekker behovene til de ansatte.

I forkant av opplæringen bør det gjøres en kartlegging av kompetansen til de ansatte som skal delta på opplæringen, for å sikre at innholdet er relevant for gruppen.

I tillegg anbefales det å gjennomføre en GOI-kartlegging samt fidelitymåling (baseline) før oppstart.

Begynn i det små, og ta ting steg for steg, med tanke på alle potensielle (kompetansehevings)elementer i IDDT-modellen. 

Det viktigste innledningsvis er å få satt en forståelse av grunnleggende prinsipper for integrert (og derav stadiebasert) behandling.

Steg 3: Opplæring

Hovedmålet er å gi klinikere som jobber i psykiske helsetjenester, i både kommune og spesialisthelsetjeneste, opplæring i hvordan de integrerer kunnskapsbasert rusbehandling i behandlingen for psykiske lidelser, og hvordan de kan hjelpe pasientene i bedringsprosessen fra ROP-lidelser. Et slikt program, som ideelt sett tilbys til flere etater sammen, er bare en  innledende start på en (som regel) lengrevarig prosess med å forbedre dynamikken i lokalt psykisk helsearbeid.

Det er anbefalt et 5-dagers innledende opplæringprogram, utviklet og utprøvd av Nasjonal kompetansetjeneste ROP i 2023:

* I den enkelte region dette gjennomføres i, så kan det være andre fagpersoner som tar enkelte temaer.

Dag 1

Introduksjon til integrert behandling: Status, hva er, hvorfor, hvordan - Tore Willy Lie

Dag 2

Dag 3

Dag 4

Dag 5

Videre er det veldig viktig å ha en langsiktig plan og struktur for veiledning. og fidelity-målinger. Helt innledningsvis kan en også bruke fidelity-skalaen på en "lavterskel" måte, for å begynne å utfordre seg selv på om man følger modellen, hva som er bra, og hva som det trengs mer innsats på.

Steg 4: Hva skjer videre etter den innledende opplæringen?

For å lykkes med implementering, så er det nødvendig å se på implementeringsarbeidet som kontinuerlig kvalitetssikringsarbeid. Den innledende høye motivasjonen ("dette virker spennende!") kan fort forsvinne om det ikke er en lengrevarig plan for prosessen, hvor etablert praksis fortsetter uten endring.

Dette jobber tjenesten(e) med fra beslutningen om etablering er tatt og så lenge tjenestetilbudet eksisterer. Det er det langsiktige, vedvarende arbeidet som gjør at man klarer opprettholde tilbudet med god kvalitet over tid, i tråd med intensjonen til det man implementerer. 

Dette er noen av de grunnleggende spørsmålene enhetene må besvare
før de bruker ressurser på opplæring i IDDT.

Opplæring er viktig, men ikke tilstrekkelig. Det er verken det første trinnet eller det eneste trinnet i implementeringen. Men det er likevel et viktig trinn fordi det gir deltakerne en introduksjon til de grunnleggende prinsippene for IDDT, verktøy de kan bruke i praksis, måleinstrumenter og ferdigheter som til sammen utgjør den integrerte behandlingen. Opplæringen skaper et grunnlag for implementeringsarbeidet.

Det tar tid å få satt endret praksis, og holde på en plan om det selv om det ikke innen kort tid gir forventet/antatt effekt.

Kontinuerlig implementeringsarbeid sikrer at tiltaket overlever selv om det skjer endringer i organisasjonen, for eksempel turnover av ansatte, ny politisk ledelse, endret implementerings-/organisasjonsledelse eller nye satsingsområder.

I IDDT-manualen er det også beskrevet anbefalinger og tips for planlegging og gjennomføring av vellykket opplæring.