GADIT

Screeningverktøy for identifisering av problemer med gaming siste 12 måneder.

Forside > Kartlegging og utredning > GADIT

Hva kan GADIT (Gaming Disorder Identification Test) brukes til?

Identifisere problemfylt gaming.
Vurdere endring i problemfylt gaming ved å fylle ut GADIT på et senere tidspunkt.

Last ned PDF (side to er kun til de som skal skåre, deles ikke ut):

Se oversikt over andre kartleggingsverktøy

Flere oversettelser er under utvikling: kinesisk, indonesisk, nederlandsk.

Det kan fylles ut av personen selv eller sammen med en fagperson.

En systematisk kartlegging av dette kan være nyttig for økt innsikt i mulig problematikk, med tanke på vurdering av videre tiltak og oppfølging - både kommunalt (inkludert fastleger, f.eks. ved henvisning) og innledningsvis i samhandlingsteam og spesialisthelsetjenesten.

Ønsker du verktøyet i en digital løsning du bruker, ta kontakt med aktuell leverandør for å melde etterspørsel.

Skåringsveiledning

GADIT består av 8 spørsmål, hvor spørsmål 1-6 graderes "Hver dag", "De fleste dager", "Noen dager", "Sjelden", "Aldri".

For spørsmål 1 til 6 skåres «Hver dag» og «De fleste dager» 1; alle andre svar skåres 0.

For spørsmål 7 og 8 skåres «Ja» 1 og «Nei» skåres 0.

Maks skår er 8.

Skår på 5 eller mer antyder at kriteriene for ICD-11 Gaming Disorder (6C51) er oppfylt. GADIT kan ikke brukes alene for å sette en diagnose.

Chan et al. (2024) har konkludert med at cut off på 5 er passende, samt at fremtidige GADIT-studier kan endre cut off.

Et viktig aspekt ved skår på 5 eller mer er å utforske gamingens funksjon, samt om responsen fra andre på spillatferd er rimelig eller har noe feilaktig eller misforstått over seg (normer, moral, andre parters forståelse av positive aspekter med gaming etc.).

ICD-11 6C51 Gaming Disorder kan konverteres til ICD-10 F63.8 Annen spesifisert vane- eller impulsforstyrrelse (ref. side 799 i Clinical descriptions and diagnostic requirements for ICD-11 mental, behavioural and neurodevelopmental disorders (CDDR)) (who.int).

Kompetansekrav

Det er ingen formelle krav for å ta i bruk verktøyet.

Det anbefales at den som skal bruke GADIT, i forkant blir kjent med spørsmål og svaralternativer (hvordan skåre), psykometriske egenskaper, blir litt kjent med ulike spill og spillkategorier, har kunnskap om avhengighet, samt har tilstrekkelig intervjuteknisk kompetanse.

Norsk oversettelse

Norsk oversettelse (2025) av meg, Trond Aspeland, Mona Finstad, Gjøa Ree-Lindstad, Silje Kristin Nilsen, Magnus Eidem og Daniel Joakim Mæhle.

GADIT ble først oversatt av meg, Trond Aspeland og Mona Finstad. Denne arbeidsversjonen ble videre vurdert av oss tre, samt Gjøa Ree-Lindstad, Silje Kristin Nilsen, Magnus Eidem og Daniel Joakim Mæhle. I denne prosessen ble det sett på språklige aspekter (valg av ord, ivaretakelse av meningsinnhold, skrivefeil), samt at hver av oss sammenlignet norsk oversettelse med den engelske (inkludert tilbakeoversettelse). Regien, koordineringen og endelig avklaring på dette arbeidet hadde jeg.

Det er ikke utført psykometriske studier på norsk oversettelse.

Distribusjonsrettigheter

Jeg har fått distribusjonsrett for norsk og engelsk GADIT på min nettside, til ikke-kommersiell bruk i klinikk og forskning.

Forespørsler knyttet til distribusjon i kommersiell virksomhet rettes til Gary Chung Kai Chan på e-post: c.chan4@uq.edu.au

Artikkel om GADIT

The Gaming Disorder Identification Test (GADIT) – A screening tool for Gaming Disorder based on ICD-11 (2024)

De diagnostiske retningslinjene for ICD-11 Gaming Disorder

"A persistent pattern of gaming behaviour (“digital gaming” or “video gaming”) – which may be predominantly online (i.e. over the internet or similar electronic networks) or offline – is required for diagnosis, manifested in all of the following:

impaired control over gaming behaviour (e.g. onset, frequency, intensity, duration, termination, context);
increasing priority given to gaming behaviour to the extent that gaming takes precedence over other life interests and daily activities;
continuation or escalation of gaming behaviour despite negative consequences (e.g. family conflict due to gaming behaviour, poor scholastic performance, negative impact on health).

The pattern of gaming behaviour may be continuous or episodic and recurrent, but is manifested over an extended period of time (e.g. 12 months).
The gaming behaviour is not better accounted for by another mental disorder (e.g. a manic episode) and is not due to the effects of a substance or medication.
The pattern of gaming behaviour results in significant distress or impairment in personal, family, social, educational, occupational or other important areas of functioning.

Boundary with normality (threshold)

Gaming disorder should not be diagnosed merely on the basis of repeated or persistent gaming (online or offline) in the absence of the other characteristic features of the disorder.
Daily gaming behaviour as a part of a routine or the use of gaming for purposes such as developing skills and proficiency in gaming, changing mood, alleviating boredom or facilitating social interaction in the absence of the other required features is not a sufficient basis for assigning a diagnosis of gaming disorder.
High rates and long durations of gaming behaviour (online or offline) that occur more commonly among specific age and social groups (e.g. adolescent males), and in particular contexts such as during the holidays or as part of organized gaming activities for entertainment in the absence of the other required features, are also not indicative of a disorder. Cultural, subcultural and peer-group norms should be considered when making a diagnosis."

Ref. side 511-513 i Clinical descriptions and diagnostic requirements for ICD-11 mental, behavioural and neurodevelopmental disorders (CDDR)

Video om ICD-11 Gaming disorder av John Saunders (youtube)