Hva er integrert behandling (IDDT)?

Samhandlingsutfordringer i Norge

I Norge er det mange ulike tjenester (etater), og det er ofte utfordrende å få til et sammenhengende, dynamisk og helhetlig tjenestetilbud til personer som trenger omfattende hjelp, med ulik intensitet og innhold, ofte over lang tid.  Det kan blant annet handle om ulike (fag/behandlings)kulturer mellom tjenester, ansattes utrygghet, økonomisk press på den enkelte tjeneste/sektor, lovverk, klønete måter å skjerme seg fra belastning/usikkerhet (f.eks. "diagnosekriger"; aktuell diagnose = hører ikke til her, men der...") med mer. Det er flere ulike økonomiske incentiver som påvirker innhold og dynamikk, eksempelvis poliklinisk drift som med manglende ISF-inntekt vil påvirke hvilke oppgaver som prioriteres.

Les mer: Grunnstrukturen i helsetjenesten (regjeringen.no)

Videre, de ansatte har det travelt, og det er knapphet på ressurser som utfordrer tjenestenes verdigrunnlag og måter det prioriteres på. Uansett så hjelper det ikke å dytte oppgaver og ansvar over på andre parter. Det er ikke slik at andre tjenester har (mer) ledig kapasitet, og står klare til å gjøre alt du ikke vil eller kan. Derfor må man sette seg ned sammen for å legge en plan. Ingen tjenester kan løse alle utfordringer alene, og det er derfor avgjørende at partene anerkjenner hverandres kompetanse, bidrag, mulighetsrom og begrensninger. Det krever at det må jobbes for- og vedlikeholdes gjensidig anerkjennelse og respekt.

IDDT er fordelaktig

Det grunnleggende i denne tilnærmingen, i holdning og handling, er gjeldende for alle tjenester og roller som er involvert: behandle/følge opp alle aspekter samtidig (rus, psykiske lidelser, somatikk, og dynamikken mellom disse lidelsene), av samme team eller gruppe. Det handler om å kjenne hverandre og hvordan vi fortløpende og langsiktig avklarer "hvem, hva, hvor, når" - med de ressursene vi til enhver tid har til rådighet. Dette gjelder også eksempelvis små kommuner (se beskrivelse i eget punkt her). Det er også opprettet ulike tverrfaglige, tverretatlige team, som nasjonal ACT/FACT-satsing, ROP Vestfold og pågående prosjekter for opprettelse av nye team, som SAT-ROP.

Modellen setter søkelys på et faktum: Alle tjenesters overordnede felles samfunnsoppdrag- og ansvar. Det er altså en del grunnleggende prinsipper som er gyldige og nyttige/nødvendige for alle parter i helse-, sosial-, og omsorgstjenestene, hvor en ved implementering ikke kun er opptatt av bare kommunen eller bare spesialisthelsetjenestens virksomhet. Tydeliggjøring av enkelte typer ansvar er viktig. Minst like viktig er hvordan vi samspiller i gråsoner, ved ulike alvorlige aspekter (selvmord, selvskading, overdoser, høy voldsrisiko m.m.), og ellers sammensatte, antatt langvarige kasus. Hvis en felles overordnet forståelse og felles kultur er på plass, så tenderere det til å være (en miks av) økonomiske, organisatoriske og juridiske aspekter som vanskeliggjør optimalisering av samhandlingsdynamikk.

Forskning har vist at integrert behandling fører til større bedring blant pasienter som har ROP-lidelser enn sekvensielle (behandle noe før noe annet) eller parallelle behandlingsforløp (behandling/følge opp ulike problemområder hver for seg). 

I den forbindelse er det utviklet en praksisnær manual om integrert behandling, IDDT-manualen, som gir en introduksjon til denne tilnærmingen. I tillegg er det en annen praksisnær, relevant fagbok, "Sammensatte problemer, sammenvevde tiltak". Begge disse verkene gir sammen en god innføring og veiledning i hva som kjennetegner god praksis i oppfølging av personer med ROP-lidelser.

Se: Videoforedrag - IDDT-intro og resten av en  praksisnær webinar-rekke om integrert behandling (youtube).

Dette er ikke en "ny" modell eller en ny behandling, som indikerer at du skal begynne å gjøre noe helt annet / slutte med "alt" du gjør nå.  Som regel vil du kjenne igjen det grunnleggende i en eller annen grad, og antageligvis forholde deg til x mengde av det allerede. Utover det grunnleggende, så er det også et spørsmål om investering(smuligheter) i økning av kompetanse på spesifikke, aktuelle fagområder.

Konseptet bygger på mye av det som allerede gjøres, samtidig som IDDT-manualen. "Grunnlaget" omhandler hvordan du forstår lidelsesuttrykk som inkluderer rusmiddelproblemer, og hvilke implikasjoner har det for organiseringsform, samhandling og type kompetanse. Altså, det  er et verktøy som skal sikre at viktige deler av behandlingen blir ivaretatt og satt i sammenheng (i samme tidsrom). 

En viktig refleksjon er, siden det er fort gjort å tenke at "dette gjør vi fra før", er hvordan kan jeg/vi videreutvikle oss til å bli mer integrerte i praksis - sammen med andre tjenester/etater? 

Helsefellesskap

Helsefellesskap er ment å være en arena for å forbedre disse forholdene (øke, vedlike integrasjon, dynamikk). Om det fungerer etter intensjonen er et betimelig spørsmål. I en rapport fra SINTEF (2024, s. 257, samt se figur 22.6) står det blant annet:" Det er for store forventninger til hva helsefellesskapene i seg selv skal løse uten tilhørende midler. 

Det kan fattes konsensusbeslutninger i Helsefellesskapsstrukturen, men disse kan ikke forplikte på ressursspørsmål når lokaldemokratiet sitter på formell beslutningsmyndighet.

Arbeidet med forpliktende avgjørelser i helsefellesskapene er avhengig av gode forankringsprosesser og nøkkelpersoner som driver sakene i hver organisasjon.

Enkeltsaker med store økonomiske implikasjoner (eks. ROP brukere med sikkerhetsrisiko) påvirker samhandlingen i negativ forstand, og bidrar ikke til felles virkelighetsforståelse og ønske om å sammen finne løsninger"

Dynamikken mellom tjenester og roller er som nevnt veldig sentralt, spesielt i de mest utfordrende kasusene, hvor det ikke er den lidende selv eller pårørende som skal bære belastningen (ha ansvaret) for tverretatlig funksjonsnivå (dynamikk, kommunikasjon, planlegging, én behandlingskultur).

IDDT-fidelity

For å sikre at tjenestene og utøverne faktisk følger modellen, så er det også laget en egen skala for troskapsmåling (IDDT fidelity), slik at ikke tjenestene etter eget forgodtbefinnende har slått seg feilaktig til ro med at de jobber "integrert", uten ytterligere (erkjennelse av eller plan for) utviklings/forbedringstiltak, vedlikeholde det som fungerer bra, samt felles erkjennelse av begrensninger i rammevilkår. 

FACT-fidelity

IDDT er fremhevet i FACT 2017R fideliy-skala, hvor blant annet en av punktene er: "Konkrete tiltak rettet mot rusmiddelproblematikk er eksplisitt navngitt, beskrevet og brukt i tråd med stadiebasert tilnærming (IDDT)", samt 2010-skalaen (punkt 38), hvor det blant annet står "Hele teamet har fokus på integrert behandling og jobber iht en fasespesifikk og ikke-konfronterende behandlingsmodell."