Hva er integrert behandling?

I Norge er det mange ulike tjenester (etater), og det er ofte utfordrende å få til et sammenhengende, dynamisk og helhetlig tjenestetilbud til personer som trenger omfattende hjelp, i en del tilfeller over lang tid.  Det kan blant annet handle om ulike (fag/behandlings)kulturer mellom tjenester, ansattes utrygghet, økonomisk press på den enkelte tjeneste/sektor, lovverk, klønete måter å skjerme seg fra belastning/usikkerhet (f.eks. "diagnosekriger"; aktuell diagnose = hører ikke til her, men der...") med mer.

Les mer: Grunnstrukturen i helsetjenesten (regjeringen.no)

Forskning har vist at integrert behandling fører til større bedring blant pasienter som har ROP-lidelser enn sekvensielle (behandle noe før noe annet) eller parallelle behandlingsforløp (behandling/følge opp ulike problemområder hver for seg). 

I den forbindelse er det utviklet en praksisnær manual om integrert behandling, IDDT-manualen. I tillegg er det en annen praksisnær, relevant fagbok, "Sammensatte problemer, sammenvevde tiltak". Begge disse verkene gir sammen en god innføring og veiledning i hva som kjennetegner god praksis i oppfølging av personer med ROP-lidelser.

Se også: Videoforedrag - IDDT-intro

Dette er ikke en ny modell eller en ny behandling, som indikerer at du skal begynne å gjøre noe helt annet / slutte med "alt" du gjør nå.  Som regel vil du kjenne igjen det grunnleggende i en eller annen grad, og antageligvis forholde deg til x mengde av det allerede. Utover det grunnleggende, så er det også et spørsmål om investering i økning av kompetanse på spesifikke, aktuelle fagområder.

Konseptet bygger på mye av det som allerede gjøres, samtidig som IDDT-manualen. "Grunnlaget" omhandler hvordan du forstår lidelsesuttrykk som inkluderer rusmiddelproblemer, og hvilke implikasjoner har det for organiseringsform, samhandling og type kompetanse. Altså, det  er et verktøy som skal sikre at viktige deler av behandlingen blir ivaretatt og satt i sammenheng (i samme tidsrom). En viktig refleksjon er, siden det er fort gjort å tenke at "dette gjør vi fra før", er hvordan kan jeg/vi videreutvikle oss til å bli mer integrerte i praksis - sammen med andre tjenester/etater? 

Modellen setter søkelys på et faktum: Alle tjenesters overordnede felles samfunnsoppdrag- og ansvar. Det er altså en del grunnleggende prinsipper som er gyldige og nyttige/nødvendige for alle parter i helse-, sosial-, og omsorgstjenestene, hvor en ved implementering ikke kun er opptatt av bare kommunen eller bare spesialisthelsetjenestens virksomhet. Tydeliggjøring av enkelte typer ansvar er viktig. Minst like viktig er hvordan vi samspiller i gråsoner, ved ulike alvorlige aspekter (selvmord, selvskading, overdoser m.m.), og ellers sammensatte, antatt langvarige kasus.

Dynamikken mellom tjenester og roller er veldig sentralt, spesielt i de mest utfordrende kasusene. Både rus og psykisk lidelse (og dynamikken mellom lidelsene) skal følges opp samtidig, i samme team / av samme gruppe - hvor det ikke er den lidende selv eller pårørende som skal bære belastningen (ha ansvaret) for tverretatlig funksjonsnivå (dynamikk, kommunikasjon, planlegging, én behandlingskultur).

For å sikre at tjenestene og utøverne faktisk følger modellen, så er det også laget en egen skala for troskapsmåling (IDDT fidelity), slik at ikke tjenestene etter eget forgodtbefinnende har slått seg feilaktig til ro med at de jobber "integrert", uten ytterligere (erkjennelse av eller plan for) utviklings/forbedringstiltak. 

I tillegg til å bli kjent med IDDT-manualen, så anbefales det en praksisnær webinar-rekke om integrert behandling (youtube).