Kartlegging og utredning av rus og psykiske lidelser

Forside > Kartlegging og utredning

Denne temasiden har innhold som er aktuelt for både kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Siden ble sist oppdatert 28.03.25.

Generelt om kartlegging og utredning

Utredning/kartlegging handler om å forsøke å sette seg en persons liv(ssituasjon), ressurser, ønsker/behov og lidelses(ut)trykk, med intensjon om å få et bedre grunnlag (samarbeid, tiltak, mål) for hvordan hjelpeapparatet kan bidra i økning av livskvalitet.

Denne type innsiktsarbeid legger opp til å være allianseskapende, og prosessen i seg selv kan ha bedrings/behandlingselementer ved seg for pasienten/brukeren (innsikt, oversikt, hvordan ting har utviklet seg / blitt, blir tydeligere hva man ønsker/trenger, tydeligere mål med mer) - enten det foregår kommunalt eller i spesialisthelsetjenesten - og spesielt i behandlingsplanlegging mellom ulike tjenester.

Utredning har to sider ved seg i et forløpsperspektiv:

1) Den planlagte innsatsen (og rettigheten pasienten får) i spesialisthelsetjenesten, som i en del tilfeller er avgrenset periode hvor det gjennomføres systematisk informasjonsinnhenting med tilhørende triangulering av informasjonen (evt. over lengre periode hvis behov for det, kanskje i "rykk og napp", f.eks. via et FACT-team). Og, eksempelvis, selv om det er settes av en periode til utredning under et lengre døgnopphold, så er forståelses- og oppfølgingsprosessen en vedvarende aktivitet, i tråd med neste punkt:

2) En annen side av dette, er at funksjonsnivå og hva hverdagen til folk er fylt med, er noe hele hjelpeapparatet bør ha vedvarende og re-vurderende fokus på - da livssituasjon, behov/ønsker og lidelses(ut)trykk (alvorlighetshetsgrad, type) kan endre seg over tid av mange grunner. I (innledningsvis) sammensatte, uklare lidelsesuttrykk, kan du derfor forvente at du må jobbe hypotesebasert i x tid. Å tåle usikkerhet er et sentralt element, både når du gjør systematisk innsiktsarbeid med tilhørende vurderinger, og i oppfølgingen (videre) generelt.

Oversikt over kartleggingsverktøy

Faglig veiledende føringer

Det er ulike myter, overbevisninger, og lokalkulturer om hvordan og når kartlegging og utredning (ikke) kan eller skal gjøres, i ulike deler av hjelpeapparatet - både kommunene, samhandlingsteam og spesialisthelsetjenesten. Dette er gjerne omtalt som uønsket variasjon - altså en type praksis som ikke gangner den hjelpetrengende.

Les om faglig veiledende føringer for hvordan man gjennomfører kartlegging og utredning av (/ved mistanke om) samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.

Annet relevant: Norges arbeid med overgang til ICD-11

Et utvalg anbefalte verktøy

Oversikt over nye versjoner av det enkelte verktøy, tilgjengelighet, verktøyenes nettsider, stykkpris eller gratis, juridisk status; hvilke norske verktøy som ikke har distribusjonsrett, verktøy som er på vei med mer.

Et utvalg anbefalte verktøy

AUDIT og DUDIT: Screening av problemfylt rusmiddelbruk (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

Alcohol-E og DUDIT-E: Kartlegging rusmiddelbrukens funksjon (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

Citizenship measure: Spørreskjema for å kartlegge opplevd medborgerskap (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

DIALOG: Hjelpemiddel for systematisk kartlegging av opplevd livskvalitet og fornøydhet med oppfølgingen.

GADIT: Screening av gamingproblemer kan være et nyttig tiltak som del av utforskingen av dette problemområdet (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

GDIT: Screening av pengespillproblemer er et av mange sentrale komponenter i oppfølging av dette problemområdet (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

Kulturformuleringsintervjuet (KFI): Kultursensitivitet (spesielt med tanke på vurdering av bl.a. psykose og personlighetsfungering), er et nødvendig element i kartlegging og utredning. Kultursensitiv oppfølging er ellers viktig uansett hvor i hjelpeapparatet du jobber (alle har en kultur) (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

PDS-ICD-11: Screening av alvorlighetsgrad i eventuell personlighetsproblematikk, enten selvutfylling eller av den som kartlegger (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

PRISM-5: Diagnostisk intervju, spesielt utviklet for å hjelpe deg å skille rusmiddelinduserte lidelser fra selvstendige psykiske lidelser (samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

PSF3: Kartlegging av praktisk og sosial fungering (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

ROP-screen: Bred screening av psykiske lidelser hos personer med rusmiddelproblemer (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten). Tilgjengelig hos CheckWare og Norse.

SCID-5-PF eller SCID-5-AMPD: Diagnostiske intervjuer for personlighetsforstyrrelser. Bør benyttes frem til DIPP-11 blir tilgjengelig (samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

Se oversikt over kartleggingsverktøy