Kartlegging og utredning av rus og psykiske lidelser

Utredning/kartlegging handler om å forsøke å sette seg en persons liv(ssituasjon), ressurser, ønsker/behov og lidelse(s(ut)trykk), med intensjon om å få et bedre grunnlag (samarbeid, tiltak, mål) for hvordan hjelpeapparatet, samtidig og sammen - og sammen med den/de det gjelder, kan bidra i økning av livskvalitet. Hva dette innebærer helt konkret, vil avhenge av kontekst, formål, arbeidsvilkår, og tilgjengelige ressurser.

Denne type innsiktsarbeid legger opp til å være allianseskapende/relasjonsbyggende, og prosessen i seg selv kan ha bedrings/behandlingselementer ved seg for pasienten/brukeren (innsikt, oversikt, hvordan ting har utviklet seg / blitt, hva egne ressurser er, sårbarheter, blir tydeligere hva man ønsker/trenger, tydeligere mål med mer) - enten det foregår kommunalt, i samhandlingsteam eller i spesialisthelsetjenesten - og spesielt i behandlingsplanlegging. 

Utredning har to sider ved seg i et forløpsperspektiv: 

1) Den planlagte innsatsen (og rettigheten pasienten får) i spesialisthelsetjenesten, som i en del tilfeller er en avgrenset periode hvor det gjennomføres systematisk informasjonsinnhenting med tilhørende triangulering av informasjonen (evt. over lengre periode hvis behov for det, kanskje i "rykk og napp", f.eks. via et FACT-team). Og, eksempelvis, selv om det er settes av en periode til utredning under et lengre døgnopphold, så er forståelses- og oppfølgingsprosessen en vedvarende aktivitet, i tråd med neste punkt:

2) En annen side av dette, er at funksjonsnivå og hva hverdagen til folk er fylt med, er noe hele hjelpeapparatet bør ha vedvarende og re-vurderende fokus på - da livssituasjon, behov/ønsker og lidelses(ut)trykk (alvorlighetshetsgrad, type) kan endre seg over tid av mange grunner. I (innledningsvis) sammensatte, uklare lidelsesuttrykk, kan du derfor forvente at du i en del tilfeller må jobbe hypotesebasert i x tid. Å tåle usikkerhet er et sentralt element, både når du gjør systematisk innsiktsarbeid med tilhørende vurderinger, og i oppfølgingen (videre) generelt. At ting kan være vanskelig å vurdere og bli "umiddelbart klok på" er ingen unnskyldning for å ikke tilby best mulig innhold i en utredning.

Det er ulike myter, overbevisninger, og lokalkulturer om hvordan og når kartlegging og utredning (ikke) kan eller skal gjøres, i ulike deler av hjelpeapparatet - både kommunene, samhandlingsteam og spesialisthelsetjenesten. Videre, er det en variasjon i kompetanse. Dette er ofte omtalt som uønsket variasjon - altså en type praksis som ikke gagner den hjelpetrengende. 

Les faglig veiledende føringer og tips for hvordan man gjennomfører kartlegging og utredning av (/ved mistanke om) samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.

Annet relevant: Norges arbeid med overgang til ICD-11

Det fremstår varierende hvordan kommuner gjør systematisk innhenting av relevante helseopplysninger knyttet til psykiske helseproblemer, og hvordan de opplysningene brukes. Det er også veldig varierende om kartleggingsverktøy brukes, og hvilke som brukes. Altså en type variasjon som ikke er til brukerens fordel. 

Systematisk kartlegging av livssituasjon og lidelsesuttrykk er ikke bare et anliggende for de som driver med saksbehandling og skriver vedtak, og det er ikke bare noe som skal gjøres ved innkomst i fengsel. Det er de som følger opp personen over tid som trenger å få tilstrekkelig innsikt i dette for å tilby mest mulig hjelp. Dette har implikasjoner for hva slags kompetanse de ansatte bør ha, om eksempelvis personlighets(sstil, fungering, forstyrrelser), psykose, traumer, mani og mye mer. 

Videre, det er utilstrekkelig å lage egne verktøy for å innhente enkle faktaopplysninger, eller kun bruke verktøy for kartlegge rusmiddelbruk (f.eks. AUDIT), og kanskje ta i bruk MADRS for til en viss grad å fange opp alvorlighetsgrad av depresjonssymtomer, hvor man ikke har gjort en grundig (tilstrekkelig nok) kartlegging av hva depresjonssymptomene kan handle om ("det er bare depresjon"), og tilbyr tiltak/intervensjoner basert på et feil vurderingsgrunnlag. Når det gjelder systematisk kartlegging av psykiske plager, med verktøy som et hjelpemiddel i prosessen, virker å skje i liten grad. Ofte nevnes kun f.eks. verktøy som BAI, BDI og MADRS, og lite eller ingenting annet.

Opplæringstilbud

KORUS, med KORUS Øst som forvalter, har en praksisnær håndbok for ledere og utøvere om dette kalt "Snakk om ROP", inkludert en bred kartleggingspakke for systematisk, målrettet screening og øvrig innsiktsarbeid knyttet til rusmiddelproblemer, psykiske problemer og annet som kan prege livskvaliteten, og dynamikken mellom faktorene. 

Denne anbefalte verktøypakken og kartleggingspraksis forøvrig, samt tilhørende faglig veiledning og opplæringsmateriell er relevant for ulike kommunale helse- og omsorgstjenester, samhandlingsteam, ved helsehjelp i fengsel, og for fastlegene. I tillegg har den også sin relevans i innledende del av utredningsarbeid i spesialisthelsetjenesten.

Les mer og bli kjent med innholdet her: Snakk om ROP.

Kontakt ditt lokale KORUS for å melde etterspørsel om opplæring og veiledning i kommunal kartlegging av rus og psykiske helseproblemer.

Ellers er det flere andre fagmiljøer som har noe kartleggingsrelatert: NRAPP, SIFER, NAPHA, RVTSene, NKUP mfl. Men, det er ingen av de som tilbyr faglig bredt veiledende/kompetansehevende innhold for kommunale tjenester, slik som Snakk om ROP er lagt opp.

Listen ble sist oppdatert 24.10.25

Flerfaglig om livet og lidelse: 

• Problems of living (2021)

ADHD

• International Consensus Statement on Screening, Diagnosis and Treatment of Substance Use Disorder Patients with Comorbid Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (2018)

Differensiering: Rusmiddelindusert vs selvstendig psykisk lidelse

• Problematic diagnosis of substance-induced disorders in ICD-11 (2024)

Differensiering: Mye rusmiddelbruk og psykose 

• Discussing the concept of substance-induced psychosis (SIP) (2024)

• Substance-Induced Psychosis: a Narrative Review (2023)

• Substance-Induced Psychoses: An Updated Literature Review (2021)

• Assessment of coexisting psychosis and substance misuse: complexities, challenges and causality (2020)

Differensiering: Autismespekterforstyrrelse og PF

• Autism spectrum disorder and personality disorders: How do clinicians carry out a differential diagnosis? (2023)

Differensiering: PTSD og PF

• Understanding the Interplay Between ICD-11 Complex PTSD and Personality Disorder Features in Relation to Traumatic Life Events in a Trauma-Exposed Community Sample (2024)

• Forskelle og ligheder ved kompleks PTSD og personlighedsforstyrrelse (2022)

• Complex PTSD and personality disorder in ICD-11: when to assign one or two diagnoses? (2021)

Hvordan vurdere, forstå lidelse

• Diagnosing the context is as important as diagnosing the individual (2025)

• Critical and Integrative Pluralism (2024)

• What a psychiatric diagnosis means – and what it doesn’t mean (2024)

• Bias in mental health diagnosis gets in the way of treatment (2022)

Kognitive evner, lærevansker, kognisjon relatert til avhengighet

• Cognitive impairment as a predictor of outcomes in SUD rehabilitation (2024)

• Handbook of Dual Diagnosis. Assessment and Treatment in Persons with Intellectual Disorders (2020)

• Impairments in Executive Functioning in Patients with Comorbid Substance Use and Personality Disorders: A Systematic Review (2020)

• Cognition and Addiction. A Researcher’s Guide from Mechanisms Towards Interventions (2019)

• Cognition and addiction (2019)

• Cognitive impairment in substance use disorders (2018)

• Unraveling Executive Functioning in Dual Diagnosis (2016)

Kultursensitive vurderinger

• Cultural Aspects in Symptomatology, Assessment, and Treatment of Personality Disorders (2018)

• Standards for Multicultural Assessments (Association for Assessment and Research in Counseling, 2018)

• Standards for multicultural assessment (Multicultural mental health Resource centre, 2003)

Personlighetsforstyrrelser, personlighetsfungering

• Bok: ICD-11 personality disorders. Assessment and treatment (2025)

• Personlighetsfungeringens fire skruer (2024)

• How to communicate a personality disorder diagnosis: The PERSON approach (2024)

PTSD, traumer

• Utredning av traumelidelser (RVTS)

• Vurdere alvorlighetsgrad av depersonalisering eller derealisering (2017)

Utviklingshemming

• Retningslinje HSØ: Diagnostisk utredning av voksne ved spørsmål om utviklingshemming (2020)

Utredning

• The “Overdiagnosis” Confusion (2025)

• Understanding Psychiatry: Navigating Skepticism and Science (2025)

• Bok: Psykologisk utredning av voksne (2024)

• Bok: A Psychological Approach to Diagnosis. Using the ICD-11 as a Framework (2024)

• Insight into “Insight”. Examining the inadequacies in the common understanding of a clinical concept (2024)

• Bokkapittel: Kap. 3 i Sammensatte problemer, sammenvevde tiltak (2022)

• Psychiatric diagnosis and treatment in the 21st century: paradigm shifts versus incremental integration (2022)

• Race bias and gender bias in the diagnosis of psychological disorders (2021)

• Bok: Forståelse, diagnostikk og juss (2018)

• Importance of clinical diagnoses for comorbidity studies in substance use disorders (2006)

• Diagnosing comorbidity: concepts, criteria, and methods (2004)

• Bok: Values and Psychiatric Diagnosis (2004)

Oversikt over nye versjoner av det enkelte verktøy, tilgjengelighet, verktøyenes nettsider, stykkpris eller gratis, juridisk status; hvilke norske verktøy som ikke har distribusjonsrett, verktøy som er på vei med mer.

Et utvalg anbefalte verktøy

AUDIT og DUDIT: Screening av problemfylt rusmiddelbruk (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

Alcohol-E og DUDIT-E: Kartlegging rusmiddelbrukens funksjon (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

Citizenship measure: Spørreskjema for å kartlegge opplevd medborgerskap (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

DIALOG: Hjelpemiddel for systematisk kartlegging av opplevd livskvalitet og fornøydhet med oppfølgingen.

GADIT: Screening av gamingproblemer kan være et nyttig tiltak som del av utforskingen av dette problemområdet (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

GDIT: Screening av pengespillproblemer er et av mange sentrale komponenter i oppfølging av dette problemområdet (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

Kulturformuleringsintervjuet (KFI): Kultursensitivitet (spesielt med tanke på vurdering av bl.a. psykose og personlighetsfungering), er et nødvendig element i kartlegging og utredning. Kultursensitiv oppfølging er ellers viktig uansett hvor i hjelpeapparatet du jobber (alle har en kultur) (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

PDS-ICD-11: Screening av alvorlighetsgrad i eventuell personlighetsproblematikk, enten selvutfylling eller av den som kartlegger (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

PRISM-5: Diagnostisk intervju, spesielt utviklet for å hjelpe deg å skille rusmiddelinduserte lidelser fra selvstendige psykiske lidelser (samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten). 

PSF3: Kartlegging av praktisk og sosial fungering  (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

ROP-screen: Bred screening av psykiske lidelser hos personer med rusmiddelproblemer (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten). Tilgjengelig hos CheckWare og Norse.

SCID-5-PF eller SCID-5-AMPD: Diagnostiske intervjuer for personlighetsforstyrrelser. Bør benyttes frem til DIPP-11 blir tilgjengelig (samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

Oversikt over verktøy

Se oversikt over kartleggingsverktøy