Kartlegging og utredning av rus og psykiske lidelser

Forside > Kartlegging og utredning

Lenger ned på denne siden finner du generell informasjon om utredning og et utvalg av litteratur og artikler. 

Faglig veiledende føringer

Det er ulike myter, oppfatninger, og "lokalkulturer" om hvordan og når kartlegging og utredning (ikke) kan eller skal gjøres, i ulike deler av hjelpeapparatet - både kommunene, samhandlingsteam og spesialisthelsetjenesten. Les om faglig veiledende føringer for hvordan man gjennomfører kartlegging og utredning av (/ved mistanke om) samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.

Oversikt over kartleggingsverktøy

Oversikt over nye versjoner av det enkelte verktøy, tilgjengelighet, verktøyenes nettsider, stykkpris eller gratis, juridisk status; hvilke norske verktøy som ikke har distribusjonsrett, verktøy som er på vei med mer.

Et utvalg anbefalte verktøy

AUDIT og DUDIT: Screening av problemfylt rusmiddelbruk (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

Alcohol-E og DUDIT-E: Kartlegging rusmiddelbrukens funksjon (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

GDIT: Screening av pengespillproblemer er et av mange sentrale komponenter i oppfølging av dette problemområdet, hvor det anbefales bruk av GDIT (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

Citizenship measure: Spørreskjema for å kartlegge opplevd medborgerskap. 

Kulturformuleringsintervjuet (KFI): Kultursensitivitet (spesielt med tanke på vurdering av bl.a. psykose og personlighetsfungering), er et nødvendig element i kartlegging og utredning. Kultursensitiv oppfølging er ellers viktig uansett hvor i hjelpeapparatet du jobber (alle har en kultur) (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

PDS-ICD-11: Klinikere bør begynne å vurdere personlighetsfungering i tråd med ICD-11 oppsettet nå, hvor screening av alvorlighetsgrad  i eventuell personlighetsproblematikk kan gjøres med PDS-ICD-11, enten selvutfylling eller av den som kartlegger (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

PRISM-5: Diagnostisk intervju, spesielt utviklet for å hjelpe deg å skille rusmiddelinduserte lidelser fra selvstendige psykiske lidelser (samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten). 

PSF3: Kartlegging av praktisk og sosial fungering  (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

ROP-screen: Bred screening av psykiske lidelser hos personer med rusmiddelproblemer (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten). Tilgjengelig hos CheckWare og Norse.

SCID-5-PF eller SCID-5-AMPD: Diagnostiske intervjuer for personlighetsforstyrrelser. Bør benyttes frem til DIPP-11 blir tilgjengelig (samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

Generelt om kartlegging og utredning

Utredning/kartlegging handler om å forsøke å sette seg en persons liv(ssituasjon), ressurser, ønsker/behov og lidelses(ut)trykk, med intensjon om å få et bedre grunnlag (samarbeid, tiltak, mål) for hvordan hjelpeapparatet kan bidra i økning av livskvalitet.

Denne type innsiktsarbeid legger opp til å være allianseskapende, og prosessen i seg selv kan ha bedrings/behandlingselementer ved seg for pasienten/brukeren (innsikt, oversikt, hvordan ting har utviklet seg / blitt, blir tydeligere hva man ønsker/trenger, tydeligere mål med mer) - enten det foregår kommunalt eller i spesialisthelsetjenesten - og spesielt i behandlingsplanlegging mellom ulike tjenester. 

Utredning har to sider ved seg i et forløpsperspektiv: 

1) Den planlagte innsatsen (og rettigheten pasienten får) i spesialisthelsetjenesten, som i en del tilfeller er avgrenset periode hvor det gjennomføres systematisk informasjonsinnhenting med tilhørende triangulering av informasjonen (evt. over lengre periode hvis behov for det, kanskje i "rykk og napp", f.eks. via et FACT-team). Og, eksempelvis, selv om det er settes av en periode til utredning under et lengre døgnopphold, så er forståelses- og oppfølgingsprosessen en vedvarende aktivitet, i tråd med neste punkt:

2) En annen side av dette, er at funksjonsnivå og hva hverdagen til folk er fylt med, er noe hele hjelpeapparatet bør ha vedvarende og re-vurderende fokus på - da livssituasjon, behov/ønsker og lidelses(ut)trykk (alvorlighetshetsgrad, type) kan endre seg over tid av mange grunner. I (innledningsvis) sammensatte, uklare lidelsesuttrykk, kan du derfor forvente at du må jobbe hypotesebasert i x tid. Å tåle usikkerhet er et sentralt element, både når du gjør systematisk innsiktsarbeid med tilhørende vurderinger, og i oppfølgingen (videre) generelt.

Et utvalg anbefalte artikler og bøker

Listen ble sist oppdatert 07.01.25.

ADHD

Differensiering: Rusmiddelindusert vs selvstendig psykisk lidelse

Differensiering: Mye rusmiddelbruk og psykose 

Differensiering: Autismespekterforstyrrelse og PF

Differensiering: PTSD og PF

Kognitive evner, lærevansker

Personlighetsforstyrrelser, personlighetsfungering

Utredning